Regjeringens medlemmer. Landets fremste kvinner og menn. Personer med bred erfaring fra samfunnslivet, personer som kjenner samfunn, geografi, økonomiske årsakssammenneger, personer man skulle tro kjenner det politiske spillet.

Dette er vel det inntrykk de fleste har av landets regjering. Men hvordan stemmer dette med virkeligheten?

La oss se på noen av de siste utspill fra noen av våre regjeringsmedlemmer:

KrF ønsker at staten skal ha monopol på spilleautomater i Norge. Dette er i strid med inngåtte EØS-avtaler. Automateiere har nå gått til sak mot staten for å få opphevet monopolet, og i går falt domen i Tingretten: Staten tapte. Allikevel vurderer Valgerd Svarstad Haugland å anke denne dommen. TV2-nyhetene i morges antydet at dersom staten taper igjen, så vil det påløpe en utgift på 4 mrd kr, som må betales av skattebetalerne. At staten vil tape igjen er helt opplagt, men Svarstad Haugland lar seg ikke påvirke av dette.

Åslaug Haga har grepet inn for å få omgjort byggherrenes vedtaket om å bruke italiensk sten som bekledning på den nye operaen; hun vil at det skal brukes norsk sten. Helt feilaktig mener hun at dette vil vøre bar for norsk økonomi, men at hun tar fullstendig feil her er ikke vårt poeng i dag, vårt poeng i dag er at da operaen bla vedtatt bygget var det etter et forslag fra den da sittende kulturminister. Den kulturministeren hadde ikke med i sitt forslag om at det skulle være noe krav om bruk av norske byggmaterialer. Denne kulturminsterens navn var Åslaug Haga.

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold har visstnok godkjent betydelige lønnsøkninger i Forsvaret uten at dette var klarert med Stortinget. Og også selveste statsministeren, den gamle ringreven Kjell Magne Bondevik, har tabbet seg ut; han ga tillatelse til å låne ut militært materiell til USA for bruk i krigen i Irak selv om den offisielle norske holdningen var at Norge var imot krigen og at Norge ikke skulle på noe vis skulle delta i eller støtte USA og de alliertes krig for å frigjøre Irak og avsette tyrannen Saddam Hussein.

Så det virker på oss som om regjeringens medlemmer ikke har særlig stor grad av kunnskaper, innsikt, klokskap, og sans for det politiske spill. Det er mange grunner til at våre politikere er så inkompetente, men vi skal ikke gå inn på dette her, la oss her kun si at noe av det viktigste vi kan gjøre er å arbeide for at politikernes makt reduseres og gis tilbake til folket dvs. til de individer folket består av. Da vil politikerne få mindre makt, og når vi ser hva de holder på med så er det utvilsomt at dette er et stort gode.