"Tvinges til fri pris på skolebøker" kunne vi lese i en overskrift på Aftenpostens førsteside for et par dager siden. Dette ser merkelig ut: å bli tvunget til frihet?

Her er det noe som ikke stemmer.

Frihet og tvang er jo motsetninger - man kan kun ha en av disse tilstandene. Han man frihet har man ikke tvang, og har man tvang så har man ikke frihet.

Man kan ikke tvinges til å BLI fri. Hvis man ikke er fri, så er man per definisjon utsatt for tvang. Det som da gjør en fri er at tvangen fjernes.

Hvis Aftenposten skulle ha beskrevet det samme som de forsøker å beskrive i den gjengitte overskriften på en måte som er i samsvar med logikkens lover, skulle de ha skrevet: "Tvangen fjernes og prisen på skolebøker blir fri".

Hvorfor er Aftenposten- og de aller fleste andre - så ulogiske? Her kunne vi skrevet svært mye, men la oss kort si at det er blitt vanlig i dag ikke å knytte ord/begreper til virkeligheten, men å knytte dem til følelser: ord som har en positiv klang knyttes til ting man liker, og ord som har en negativ klang knyttes til ting man ikke liker.

"Tvang" han en negativ klang, og hvis man ikke liker frihet/fri pris på bøker, knytter man disse sammen, slik Aftenposten gjorde.

Et tilsvarende eksempel ser vi i dagens bruk av ordet "rasisme". "Rasisme" er et syn som går ut på at en persons karakter er bestemt av den rasen vedkommende tilhører. Rasisme medfører derfor at individer forskjellsbehandles alt etter hvilken rase de tilhører. Rasisme er en feilaktig og umoralsk teori, men vårt poeng her er hvordan dette ordet brukes. Nylig har vi sett at dersom en person i rullestol ikke kan komme inn på et restaurant fordi f.eks. døren er for smal til å slippe rullestolen igjennom, så blir dette av enkelte omtalt som rasisme. (Sitat fra www.dagbladet.no 14/9: "Rasisme [... ]Fordi jeg sitter i rullestol, kan jeg ikke velge hvor jeg vil ta meg en øl. Enten kommer jeg meg ikke inn, eller så mangler de handikaptoalett. Det er en form for rasisme,...",http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/09/14/408242.html ).

Det som skjer i dette eksemplet er at man ikke liker rasisme (som kan føre til at noen ikke kommer inn på en restaurant pga. sin hudfarve), og så liker man ikke å ikke kunne komme inn der hvor man ønsker, og så setter man likhetstegn mellom disse tingene.

Dette er en språklig forvirring, og den er meget skadelig. Har man ikke klare begreper, kan man ikke tenke klart, og kan man ikke tenke klart, mister man kontakten med virkeligheten. Og da er man fortapt.

Vi mener at man bør bestrebe seg på å være presis i sin språkbruk, man bør (f.eks. ved hjelp av en god ordbok) kjenne definisjonene av de viktige ordene man benytter, og kun benytte dem i samsvar med dette. Kun på denne måten kan man holde sin tenkning i kontakt med virkeligheten, og kun på denne måten kan man kommunisere på en klar og forståelig måte.

Vi er enige med den amerikanske filosofen Ayn Rand som sa at man bør benytte språket som "a tool of honor, always to be used as if one were under oath, an oath of allegiance to reality".