"Var gravid, fikk sparken" leste vi i går på Aftenpostens førsteside. Artikkelen fortsetter: "En måned etter at kvinnen fikk ny jobb, fortalte hun sjefen at hun var gravid - og fikk sparken."

Vi er klar over at arbeidsgiverens handling i dette tilfellet er i strid med gjeldene lovverk, og vi vil derfor ikke forsvare denne, man vi har ellers stor forståelse for arbeidsgiverens ønske. Han har ansatt en ny medarbeider, begynt å lære vedkommende opp, og den ansatte er på vei til å bli en verdifull medarbeider i bedriften. Så plutselig sier de nyansatte at "jeg er gravid, jeg må ha permisjon i lang tid fremover."

At dette er sterkt negativt for arbeidsgiveren burde være opplagt. Bedriften får nå utgifter som må betales til den gravide på permisjon, de må skaffe en vikar, lære vedkommende opp, og etter en stund må de la vikaren gå og ta tilbake den nybakte moren, og det kommer igjen en ny periode hvor hun må læres opp siden hun har vært borte fra arbeidet i en lang periode.

Vårt syn er at det offentlige ikke skal blande seg inn i innholdet i avtaler mellom bedrift og arbeidstager. En arbeidsmiljølov som setter detaljbetingelser om slikt bør etter DLFs syn ikke finnes. De ordninger som en bedrift da vil ha overfor de av dens ansatte som blir gravide er da opp til bedriften selv.

Vi ser også at dagens ordning - hvor den gravide automatisk får rett til både permisjon og utbetalinger fra bedriften - er skadelig. Den fører for eksempel til at bedrifter er svært forsiktige med å ansette unge kvinner. Den fører også til at kvinner som under et jobbintervju sier at de er gravide, eller har planer om snart å bli gravide, ikke vil bli ansatt. Noen jobbsøkende kvinner har derfor innrømmet (dog ikke i den refererte artikkel i Aftenposten) at de lyver under jobbintervjuet. Dette gir sikkert en fin start på disse kvinnenes karriere i bedriften: de begynner med å lyve, og så blir de etter kort tid borte i flere måneder og påfører bedriften store byrder i form av vikarutgifter, etc.

Artikkelen i Aftenposten forteller også om noen av de negative konsekvenser som gravide blir utsatt for med dagens gjeldende lovverk: Fagforeningene forteller at "gravide blir omplassert, mister ansvar eller rett og slett jobben. Mange forbigås på grunn av graviditeten, når nye vikariater skal fylles. Dette er ikke tillatt, ifølge likestillingsloven. Problemene fortsetter når kvinnene kommer tilbake etter permisjon. Jobben deres kan være besatt av andre, noen får beskjed om at arbeidsgiver trodde de hadde sluttet, andre igjen parkeres karrieremessig eller utestenges fra lønnsforhøyelse og bonuser." (Hele artikkelen er her.)

Mange tror at slike lover virkelig vil hjelpe på de problemene de er ment å løse, men de fører som vi ser til betydelige problemer for de som loven angår.

Etter DLFs syn bør alle lover som setter betingelser i arbeidsforhold mellom bedrift og ansatt bør fjernes. Vi mener at statlig tvangsinnblanding i frivillige avtaler er umoralsk, siden det er initiering av tvang, og vi mener at den totale velferd vil være høyere jo mindre initiering av tvang det er i et samfunn.