Monty Pythons klassiske komedie "Life of Brian" har i dag nypremiere i Norge. Filmen, som ble laget i 1979 og nå altså er 25 år gammel, har både en interessant historie og et interessant innhold, og vi skal her se litt på begge disse kategoriene.

La oss først se på historien. Filmen ble før urpremieren omtalt som om den var en latterliggjøring av Jesus og derfor blasfemisk, og filmen ble derfor allerede før premieren fordømt av en rekke fremstående prester og biskoper. I Norge ble filmen først forbudt fordi den var blasfemisk. (I Sverige ble dette brukt til markedsføring av filmen: "Se filmen som er så morsom at den er forbudt i Norge".) Etter noen tid ble filmen allikevel tillatt i Norge, men enkelte "støtende" deler av dialogen ble ikke gjengitt i de norske undertekstene. Ved de første visninger i Norge var det demonstrasjoner utenfor kinoene, og demonstrantene, som ikke hadde sett filmen, delte ut løpesedler som beskrev filmen som blasfemisk.

Vi vil si til dette at forbud mot blasfemi er umoralsk og at alle slike forbud bør fjernes. Dessuten mener vi at det ikke bør være noen sensur av film for voksne mennesker: voksne bør kunne vise og se alt de måtte ønske på film.

Filmen var dog også delvis et svar på de mange Jesus- filmer som var blitt laget siden ca 1960. Alle de andre filmene var meget respektfulle i sin omgang med troen, noe "Life of Brian" ikke er. Nå er relanseringen et slags svar på Mel Gibsons "The Passion of the Christ", og "Life of Brian" markedsføres med slagord som "Mel or Monthy: Who is Right" og "Passion or Python: see them both!".

La oss også si noen få ord om filmens innhold. I motsetning til det de fleste trodde innholder filmen ikke noen latterliggjøring av Jesus. Den latterliggjør dog den tanketomme holdning som de fleste religiøse mennesker har; filmen viser den uselvstendighet og autoritetstro som sterkt preger de fleste religiøse mennesker. Filmen latterliggjør også de utallige små venstreorienterte politiske grupperingene som det var mange av i en rekke land på slutten av 70-tallet. I filmen, som foregår i det område Israel må ligger omkring år 30, finnes det en rekke frigjøringsbevegelser (The Popular Front for the Liberation of Judea, The People’s Liberation Front, The Popular People’s Front, osv.), og ingen av dem har flere enn ca 10 medlemmer. Allikevel sitter disse medlemmene i intense møter og legger fem-års-planer "for the complete overthrow of the Roman empire". Og når de skal finne argumenter for sin kamp mot Rom så stiller de spørsmålet "What has the Romans ever done for us?", men det viser seg at det er ganske mye et imperium som Rom gjorde for de områdene de underla seg og siviliserte.

Så, dette er en klassisk komedie som inneholder mye moro og mye tankevekkende materiale. Men slik har narrens rolle alltid vært: på en humoristisk måte skal narren si det som ingen andre tør si. Monthy Python våger i denne filmen å si mye sant om religiøse mennesker, enten de dyrker en gud eller planer om "a complete overthrow of the Roman empire in five years".

Vi har i Vesten mange narrer som har tatt for seg alle typer autoriteter, og slik aktivitet er viktig. Det viser oss sider av autoriteter som det kan være nyttig å få belyst. Men finnes det noen narr i Vesten som våger å gjøre det samme overfor islam og Muhammed?