Vi har en rekke ganger kritisert dagens politikk som går ut på å la kriminelle gå løse. I dagens Aftenposten får vi et lite innblikk i hva denne politikken medfører i praksis. Under overskriften "Siktede var bare ett av 50 navn" kan vi lese følgende i en artikkel om tirsdagens trikkedrap, hvor en person drepte én og skaden fem andre: "Politiet hadde en liste på 50 navngitte personer som mulige gjerningsmenn etter trikke-drapet. Fellestrekket var utagerende oppførsel. En rekke av dem har hatt betydelige psykiske problemer og [har] begått kriminelle handlinger."

Det var altså 50 personer som politiet mente kunne ha utført denne handlingen. Og når vi vet at gjerningsmannen hadde visse bestemte karakteristika - ca 40 år gammel, somalier - så kan man spørre seg hvor stort antallet på mulige gjerningsmenn ville ha vært dersom man ikke kjente til noen karakteristika på gjerningsmannen.

Man kan altså med sikkerhet konstatere at det ute i blant oss går hundrevis, kanskje tusenvis, av personer som viser "utagerende oppførsel ... og som har begått kriminelle handlinger", og som derfor kan slå til når som helst.

Nå viser det seg at den personen som er arrestert i saken også tidligere er dømt for vold. Vi siterer fra www.nrk.no: "Norsk-somalieren som er siktet for å ha drept en 23 år gammel mann på trikken i Oslo, er tidligere dømt. I 1995 slo han ned en sosialkonsulent, og året etter kom han med trusler mot en konsulent ved et annet sosialkontor i byen. For dette ble han dømt til 60 dagers betinget fengsel. Til Dagsavisen i dag sier politiet at den drapssiktede mannen sannsynligvis har en lang historie med vold og trusler."

Folk flest synes synd på de kriminelle og synes at man skal være snill mot dem, og derfor er dette den politikken som føres i dag: kriminelle skal ha milde straffer og helst gå løse, det er jo så umenneskelig å sette den i fengsel. Men denne politikken har en svært høy pris. Denne prisen betales av alle de som blir utsatt for innbrudd, overfall, ran, voldtekt, og det som enda verre er. På tirsdag måtte en tilfeldig ung mann på 23 år bøte med livet for denne politikken, og fem andre ble til dels livstruende skadet.

DLFer sterkt uenig i denne "la de kriminelle gå løse"-politikken. Vi ønsker at alle som begår reell kriminalitet skal isoleres fra samfunnet i svært lang tid. Etter vårt syn er det kun på denne måten at folk flest kan være trygge, enten det er hjemme eller på trikken.

/////////////////

VG trykker i dag en artikkel om gjerningsmannens bakgrunn.

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=237845

Her er et kort utdrag:

40-åringen har fortalt flere venner og medpasienter at han var besatt av onde ånder. Onsdag kveld ble han pågrepet utenfor en moské i Trondheimsveien og siktet for trikkedrapet.

Allerede for ni år siden slo han ned primærkontakten sin på Tøyen sosialkontor med ti slag. Offeret skiftet senere jobb og flyttet fra byen.

Historien om 40-åringen som nå er siktet for å stå bak blodbadet på 17-trikken i Oslo, begynte hos Utlendingsdirektoratet i april 1988.

Den da 23 år gamle mannen kom alene til Norge og søkte asyl. I asylintervjuet hans kom det ikke frem noe spesielt dramatisk, og han fortalte hverken om krigstraumer eller om noen soldatbakgrunn.

I årene som fulgte, bodde mannen alene i Oslo og levde av sosialstøtte. Kilder i det somaliske miljøet forteller til VG at han alltid var velkledd, trente boksing og spilte gitar i et norsk band.

Han ga ut en plate med somaliske tekster som han hadde produsert selv. Mannen blir beskrevet som svært oppegående de første i årene i Norge av somaliere som kjenner ham.

Men på midten av 90-tallet gikk det gradvis nedover. 40-åringen hevdet at landsmenn i Norge hadde sendt en såkalt «djinn» på ham. Ifølge arabisk overtro er dette en slags ond ånd, som gjør at det hviler en forbannelse over personen.

Besettelsen knyttet til denne forbannelsen begynte etter at han reiste til England for å gifte seg i 1996. Da han kom tilbake, hevdet han overfor sine venner at hans somaliske klan i Norge hadde lagt hindringer i veien for ekteskapet.

- Han hatet disse personene, og sa at han skulle drepe dem. Han mente klanen hadde sendt en «djinn» på ham, sier en somalier som kjenner mannen godt.

På midten av 90-tallet skal han ifølge en dom i Oslo byrett ha opptrådt så truende at han ble utestengt fra flere sosialkontorer i Oslo.

Da han møtte sin primærkontakt utenfor Tøyen sosialkontor i oktober 1995, gikk det virkelig galt:

Helt uten forvarsel gikk han løs på sosialkonsulenten og slo ham minst ti ganger i hodet, ansiktet og ryggen. Årsaken var at han ikke fikk utbetalt nødkontanter.

- Han var ikke god. Jeg oppfattet ham ikke som ustabil, men visste aldri hvor jeg hadde ham. Det er forferdelig, det som har skjedd i Oslo, og det er forferdelig at det er ham, sier den tidligere sosialarbeideren til VG.

Han hadde vært primærkontakten til den nå drapssiktede mannen i nesten to år før han ble utsatt for volden. Han skiftet jobb etter hendelsen, og bor nå et annet sted i landet.

Somalieren ble dømt til 60 dagers fengsel for den grove voldsepisoden. I samme dom ble han frikjent for å ha drapstruet en gruppeleder på Grønland sosialkontor sommeren 1996.

Den drapssiktede somalieren, som nå sier han er schizofren, vokste opp i byen Burao i Nord-Somalia. Dette området skal ikke ha vært preget av så store uroligheter som de sørlige delene av det afrikanske landet. Han har en bror i England, men ingen slektninger i Norge.