Den store franske økonomen Frederic Bastiat uttalte en gang noe sånn som at "de fleste ønsker å bruke staten for å kunne leve på andres bekostning".

Med dette mente han at dersom staten begynner å overta, først for noen få, det ansvar de har for å forsørge seg selv og å skaffe seg et godt liv, vil flere og flere mennesker forsøke å dytte sine egne utgifter over på staten. Statens utgifter vil da begynne å øke sterkt, og som den innsiktsfulle økonom Bastiat var innså han at dette ville ende med forferdelse.

Staten begynte - og dette er felles for alle vestlige land - for mange tiår siden å sørge for å hjelpe de fattige med mat, husvære og skolegang. Alle anstendige mennesker ønsker at ingen skal være uten slikt, men liberalister forstår at dersom staten ved tvang sørger for disse tingene, vil stanes oppgaver og statens utgifter bli flere og flere, og dette vil raskt ende med at statens byrder på de produktive blir så store at hele produksjonssystemet bryter sammen.

Vi er i dag kommet så langt mot stupet at enhver ærlig person kan bekrefte Bastiats fullstendig rasjonelle spådom. Der aller siste i en lang rekke absurde forslag om hva staten skal betale for folk er Viagra! (Vi må si som komikeren Jay Leno sier hver gang han forteller om noe absurd som politikerne har funnet på: "I am not making this up".)

Ja, i går kunne vi lese i avisene at det er forslag om at Viagra skal komme på blå resept (noe som betyr at det offentlige betaler mesteparten av kostnadene).

Det er lett å forstå og å være sympatisk innstilt til at alle bør få mat og hus og skolegang, og at det var stor støtte når staten tok på seg slike oppgaver. Men som det heter i ordspråket "Gir man fanden lillefingeren, så tar han snart hele hånden". Begynner staten å hjelpe folk med andre ting enn på beskytte dem mot rettighetskrenkelser, vil det ikke være noen ende på hjelp som staten kan gi. Det siste er altså å hjelpe eldre menn med deres seksualliv.

Dette er ikke annet enn en fullstendig reductio ad absurdum av hele ideen om at staten har noen plikt til å yte velferd.

Reductio an absurdum er et logisk bevis som innbærer at den opprinnelige tesen er feil. Grunnen til at slike resonnementer i dag ikke har den overbevisningskraft som de burde ha er at folk i dag ikke er i stand til å tenke logisk: de som baserer seg på logikk, dvs. på at ens resonnementer skal være i samsvar med virkeligheten, er i dag så få at det ikke er overraskende at samfunnet er på vei mot stupet.

Kun DLF har den ideologi og de ressurser som vil bringe samfunnet over på en annen kurs, en kurs som vil gi et harmonisk samfunn med fred, frihet og velstand.