I disse dager vender titusener av elever tilbake til skolen etter en velfortjent sommerferie. Noen, kanskje de mest forventningsfulle, begynner også på skolen som førsteklasseelever. Skolen er en av de aller viktigste institusjoner i et samfunn: her skal elevene få innsikt i alle de kunnskaper som er viktige for at de skal kunne bli innsiktsfulle, dyktige og produktive mennesker.

Men hva kan de vente seg når de møter frem? I altfor stor grad møter de forfalne skolebygninger, foreldede lærebøker, ukvalifiserte lærere (spesielt i realfag), en lærerstand i forgubbing, disiplinproblemer, osv. Dette er ikke overraskende i og med at skolen i dag er en offentlig drevet institusjon hvis formål det primært er å drive sosialistisk indoktrinering.

Den siste nyhet om negative trekk ved skolen er at pga reduserte skatteinntekter har kommunene redusert antall lærere som skal undervise elevene: dette betyr at selv om antallet elever går opp, så går antall lærere ned.

Dette problemet er av samme type som rammer all offentlig tjenesteyting: i offentlig tjenseteyting er det et skarpt skille mellom den som betaler for en tjeneste og den som mottar tjenesten: det er staten/kommunen som betaler, og det er medlemmer av befolkningen som mottar. Dette fører alltid til problemer av den type som er beskrevet ovenfor: siden den som mottar ikke kan tilbakeholde betaling, eller velge en annen tilbyder mht de tjenester som det offentlige står for (og som det offentlige har forsynt seg med enorme beløp i skatter og avgifter for å finansiere), blir alle tjenester levert av det offentlige av dårlig kvalitet.

Nå har politikerne i flere tiår snakket om at skolen forfaller, og de har ved hvert eneste valg lovet å forbedre skolen. Ikke en eneste gang har de klart å gjennomføre det de har lovet i merkbar grad.

Som sagt er skolen svært viktig. Her skal de unge generasjoner få del i den kunnskap som er opparbeidet i hele menneskehetens historie, og her skal elevene få innsikt i alle typer fag fra historie og biologi og rettskrivning til matematikk og litteratur. Det er klinkende klart at dagens skole gjør en elendig jobb, og vi mener at et første skritt for å forbedre situasjonen må være en omlegging som er av en halt annen type enn det som de andre partiene går inn for (de går kun inn for økede bevilgninger, som de heller aldri vil klare å gjennomføre).

DLF mener at skolen må privatiseres. Dagens offentlige skole må erstattes av private skoler, dvs. et skolesystem hvor foreldrene velger skole for sine barn, og hvor de selv betaler for den undervisningen barna mottar. Dette systemet har mange fordeler: foreldrene blir mer engasjert i sine barns skolegang; de blir mer bevisste på skolens og lærernes kvalitet; er de ikke fornøyde flytter de eleven og betalingen til en annen skole; en skole med en forfallen bygning, gamle lærebøker og ukule lærere vil neppe klare seg , osv. Dessuten vil en skole finansiert på denne måten ikke rammes av offentlige nedskjæringer. Hvordan skal foreldrene få råd til dette? Dette skal skje samtidig med at det gjennomføres kraftige skattelettelser.

All erfaring viser at når områder privatiseres og utsettes for reell konkurranse, så synker kostnadene og kvaliteten stiger (hvem husker ikke hvor traurig NRK var før andre TV-kanaler slapp til; hvem husker ikke hvor dyrt det var å fly før det ble åpnet for en stor grad av frihet i luften, osv.) Alt tyder derfor på at også skolen vil oppleve en tilsvarende kvalitetsøkning når den blir privatisert. Og som sagt: skolen er en av de viktigste institusjoner som finnes. Den er derfor alt for viktig til å overlates til politikernes vanstyre.