Høyres komunalminister Erna Solberg har sagt ja til å gi den pakistanske islamisten og partilederen Qazi Hussain Ahmed "nasjonal innreisetillatelse" til Norge. Ahmed er invitert av en muslimsk gruppe i Oslo, og under sitt opphold skal han holde foredrag og ha samtaler med folk som Torbjørn Jagland, lederen i Stortingets utenrikskomité.

Besøket er kontroversielt fordi Ahmed er islamist, og Aftenposten 9/8 omtaler ham slik: "Han har flere ganger rost både Taliban-ledelsen og dens allierte Osama bin Laden, som leder terrornettverket Al-Qaida - en organisasjon Qazi Hussain benekter eksistensen av.
- Osama bin Laden er blitt symbolet på anti-amerikanisme på grunn av de anti-amerikanske følelsene som finnes i hele verden. Så lenge disse følelsene er der, vil han bli betraktet som en helt av folk over hele verden, uansett om vi er enig med ham eller ikke, sa han i et intervju i mars i fjor."

Solberg begrunnet besøket blant annet med hensynet til ytringsfriheten: Poenget i hennes kommentar til dette i Dagsrevyen i går var at når vi i Vesten viser åpenhet og respekt for andres meninger, meninger som mange nordmenn misliker, så kan dette være et eksempel som muslimer og islamister kan lære av.

DLF er selvsagt tilhenger av ytringsfrihet: enhver skal ha rett til å gi uttrykk for sine meninger. Men dette prinsippetet beskytter ikke noen rett til å fremsette reelle trusler, og siden islamismen er en ideologi hvis formål det er å spre islam og å innføre islamistisk styre med sharialover med vold, undergraving og terror, så vil uttalelser fra en person som er leder en islamistisk gruppering ikke komme inn under ytringsfriheten, hans uttalelser må klassifiseres som oppfordring til kriminelle handlinger.

Vi er altså sterkt uenige i Solbergs avgjørelse i denne saken, men hennes vedtak, og hennes kommentarer til dette, illustrerer den enorme naivitet som finnes i Norge og spesielt i Høyre overfor islam.

For å klargjøre hva dette besøket egentlig er så kan vi sammenligne det med følgende tenkte eksempel. Hva hvis en gruppering av innvandrede tyskere i januar 1940 hadde invitert Alfred Rosenberg til Norge for at han skulle redegjøre for målet for tysk politikk i de kommende år?

Hvis en meningsfelle av Erna Solberg da hadde kunnet gi Rosenberg "nasjonal inneisetillatelse" hadde vel vedkommende gjort det: Antagelig hadde Solbergs kollega da begrunnet oppholdet med at "ved å slippe en nazi-ideolog inn i Norge kan vi snakke med ham og kanskje få ham til å innse at Tyskland bør avvikle sin diktatoriske politikk og heller gå inn for øket individuell frihet."

Norge og mesteparten av Vesten viste en enorm naivitet overfor nazismen i forløpet til annen verdenskrig. Vi håper at vi nå ikke vil ende opp med å vise den samme naivitet overfor islamismen.