Mineralvann blir i dag pålagt merverdiavgift (moms) etter samme sats som mat, dvs. 12 %, mens normal moms på praktisk talt alle andre varer er 24 %.

Aftenposten forteller i dag at Knut-Inge Klepp, leder for Nasjonalt råd for ernæring, vil øke avgiften på mineralvann fordi stort inntak av slikt drikke medfører sykdom. Det som er poenget i denne kommentarer er ikke hva staten skal gjøre i forhold til usunne valg folk foretar, poenget er hvordan det i dag er vanlig å omtale slike ting som forskjellen mellom moms på 12 % og moms på 24 %.

En person omtaler i Aftenposten i dag dette som om staten subsidierer brusen! (Klepp: "Det er ingen grunn til at brus skal være subsidiert som i dag".) Vedkommende mener altså at dersom de fleste varer er underlagt 24 % moms, så er de varer som kun har 12 % moms, subsidiert av det offentlige.

Det finnes flere andre eksempler på tilsvarende feilfremstilling. Når et parti vil gi skattelettelser, så sier andre partier at dette er å bruke det offentliges penger, og de sier at det er bedre å bruke pengene på bedre skole og bedre helsevesen! Og når det var mulig å trekke renteutgifter fra på skatten, så var det enkelte som da beskrev dette som om "samfunnet betaler en del av rentene".

Slike utsagn forutsetter en inversjon av enkelte begrepers betydning: utsagnene sier at å ikke ta er det samme som å gi, dvs. de sier at når staten ikke tar, så gir den.

Ingen vil benytte utsagn av denne typen om private forhold: ingen vil si at i dag fikk jeg en bil av noen tyver fordi de ikke stjal bilen min.

Slike utsagn benyttes altså kun om staten/det offentlige. Det er en bestemt holdning som ligger til grunn for disse synspunktene: dette synet er at alle ressurser i et land, og spesielt alle pengene personer tjener, egentlig tilhører staten.

DLF mener at det en person tjener tilhører vedkommende selv. Å gi skattelettelser er derfor ikke å dele ut eller bruke statens penger, å gi skattelettelser er å ta mindre penger fra skattebetalerne. DLF mener at skattene bør være minst mulig (målet er å avvikle tvungen skatt og å ha et frivillig skattenivå på ca 5 %), primært fordi hver enkelt har full moralsk rett til å styre sitt liv og sin eiendom og sine penger slik vedkommende selv ønsker, og sekundært fordi penger som det offentlige bruker blir disponert på en meget uklok og sløsete måte.

Å si at brus er subsidiert og at å gi skattelettelser er å bruke statens penger er helt feil og slik begrepsbruk må bekjempes. Det burde være viktig å være presis i sine uttalelser, men de som vil tilsløre det de egentlig mener jobber aktivt med å forandre og å utvanne begrepers innhold, slik at det skal se ut som om det de mener er mindre ille enn det er. DLF er derfor også mot utvanning og tilsløring av begrepers egentlige betydning, noe som henger intimt sammen med kampen for individets frihet.