Fra og med i dag, 1. juni 2004, er det forbudt å røyke på bl.a. restauranter og andre serveringssteder. Denne loven er kun den siste i en lang rekke lover som i de siste tiår stadig har innskrenket eiendomsretten.

Som kjent er DLF sterke tilhengere av eiendomsretten: vi mener at uten den er frihet umulig. Grunnen til at frihet og eiendomsrett hører sammen er at dersom eiendomsretten respekteres, kan eieren gjøre hva han ønsker på eiendommen. Hvis staten legger begrensinger på bruken av private eiendommer, er dette begrensinger på eierens frihet.

Som ved så mange andre innskrenkninger av eiendomsretten har røykeloven en paternalistisk begrunnelse. Vi så dette tydelig i den propagandakampanje som staten nå kjører for å "selge" røykeloven: På plakater over hele byen står en tekst av denne typen: "Kontorister har det. Leger har det. Frisører har det Nå har også serveringspersonell fått det; retten til et røykfritt arbeidsmiljø." Det som denne kampanjen hopper over er at serveringspersonellet begynte i sitt arbeidsforhold vel vitende om at arbeidslokalene innholdt sigarettrøyk.

Så, istedenfor å holde folk ansvarlige for sine valg, behandler staten folk som barn som er ute av stand til å fatte velbegrunnede og gjennomtenkte valg for seg selv.

Nå er det jo slik at folk reagerer på incentiver: dersom de blir behandlet som barn, vil de i stadig økende grad begynne å oppføre seg som barn. Dette er hovedgrunnen til at folk i vår tid i stigende grad oppførere seg uansvarlig, impulsivt, irrasjonelt og uklokt.

DLF mener at voksne skal behandles som voksne, dvs. at de skal behandles som modne individer som er i stand til å sette seg inn i aktuelle problemstillinger, ta velbegrunnede valg., og ta konsekvensen av de valg de tar.

Bl.a. av disse grunnene er vi imot røykeloven og alle andre begrensninger av den private eiendomsrett.