En av miljøbevegelsens mange feilaktige dommedagsspådommer er at ressursene vil ta slutt. På TV2s nyhetssending i morges fikk vi nok en bekreftelse på at disse spådommene er feil: Det ble opplyst at for 24 år siden trodde man (dvs. miljøbevegelsen) at oljen ville ta slutt i 2009, men nå hadde man kommet til at oljen ville vare i 40 år til, altså til 2044.
Den feilaktige tenkningen som ligger bak slike spådommer står altså fortsatt ved lag, selv om gamle spådommer alltid viser seg å være feil. Sannheten er at oljen aldri vil ta slutt, og det samme gjelder for alle andre ressurser.
Det som vil skje er at ny teknologi og nye metoder vil føre til at det oppdages flere og flere ressurser, og at man i større grad kan utvinne gamle kilder. Ja, etter hvert vil det bli igjen mindre og mindre av en ressurs, men dette vil føre til at prisen stiger. Pga. den stigende prisen vil da forbruket gå ned, og det vil da bli lønnsomt å lete etter og utvinne alternative ressurser. Oljen var noe man begynte å lete etter da det ble så få hvaler igjen at hvaloljen, som bl.a. ble brukt til belysning, begynte å bli svært dyr. Dette eksemplet viser også at en ny ressurs kan ha langt flere bruksmåter enn den råvaren man søker å erstatte.
Poenget om at ressursene aldri tar slutt og at man alltid vil kunne innrette seg etter en ny ressurs-situasjon har dog en forutsetning: at prismekanismen fungerer. Og prismekanismen fungerer kun hvis det offentlige ikke legger restriksjoner på bruk av eiendommer, og ikke har regulering av priser.
Dette innbærer at en fri markedsøkonomi - et system hvor individers rettigheter respekteres fullt ut og hos det offentlige ikke blander seg inn i frivillig handel mellom individer - vil være det system som sørger for en mest mulig effektiv utnyttelse av de ressursene som finnes. Og hverken oljen eller noen andre ressurser vil noen gang ta slutt. Ja, det kan hende at enkelte ressurser ikke lenger vil være så billige som de er i dag, men det system som mest effektivt kan fremskaffe nye alternativer er det frie marked.