Det siste store feltet som er gjennomregulert av offentlige bestemmelser ser nå ut til å bli deregulert, 20 år etter at for eksempel bankvesenet og boligmarkedet ble gjenstand for en viss deregulering.

Vi snakker om bokhandlenes såkalte bransjeavtale. Denne innbeærer en rekke frivillige ordninger for bokhandlene: kollektive forfatteravtaler, kun bokhandler kan selge skolebøker, bøker kan ikke selges i dagligvareforretninger og på bensinstasjoner (de få forlag som selger sine bøker på denne måten er ikke med på bransjeavtalen), osv. Viktig er ordningen med fastpris på bøker, som innebærer at ingen bokhandel kan selge bøker billigere enn en fastsatt pris. Dette siste er selvsagt i strid med konkurranseloven, men bokbransjen har fått dispensasjon.

I og med at bokklubbene er blitt så store og selger bestsellere til en lavere pris enn bokhandlene gjør - bokklubbene har enerett på å selge nye bøker med rabatt - fører dette til at bokhandlere synes at de kommer dårligere ut av avtalen. Nye forhandlinger har ikke ført til enighet, og i går gikk de til kulturministeren for at hun skulle ordne opp.

DLF er sterke tilhengere av frivillige avtaler. Vi mener at alle skal kunne avtale hva de måtte ønske, og handle i samsvar med dette. Og hvis alle i bokbransjen - forfattere, forleggere, bokhandlere - inngår avtaler om hvordan bøker skal distribueres og til hvilke priser, så har de al anledning til dette.

Men det er også et faktum at slike avtaler om fordeling av markeder mellom aktørene aldri vil kunne opprettholdes. All erfaring viser at karteller sprekker. Det er dette som er i ferd med å skje nå. Det kartellet som bransjeavtalen i realiteten gjør bokbransjen til, er nå i ferd med å sprekke. Og vi sier: Fint!

Karteller vil alltid sprekke hvis markedskreftene får operere fritt. Vi vil altså at det offentlige skal holde seg unna bokbransjen - og alle andre bransjer.

Og hva som da blir resultatet gjenstår å se? Kanskje vil det bli utgitt færre diktsamlinger av norske lyrikere? Kanskje vil bøker bli tilgjengelig på andre steder enn i bokhandlene? Kanskje vil flere forfattere publisere sine verker på Internett? Ikke vet vi, men det primære for oss er frihet og frihet har man ikke i bransjer som er gjennomregulert av det offentlige.

Begrunnelsen for den nåværende politikken er å sikre en bredde i utgivelsene og størst mulig tilgjengelighet til litteratur landet rundt. Bredden i litteraturen finnes ikke, i hvert fall ikke innen faglitteratur, og mht. tilgjenglighet så er Internett et nyttig redskap. Men som sagt, DLF er tilhengere av frihet, og vi vil ikke redusere friheten for å gjøre litteratur letterte tilgjenglig for de som velger på bosette seg langt fra folk.

Det er kommet en viss deregulering av andre bransjer, for eksempel bank og bolig, og vi håper at dette er skritt i en utvikling mot større frihet på alle områder. Hvis dette er tegn på at reguleringssamfunnet synger på siste verset, så er vi svært glade for dette.