Etter at myndighetene til en viss grad liberaliserte lufttrafikkmarkedet i Norge og SAS og Braathen ikke lenger fikk opprettholde sitt statsbeskyttede monopol, har det dukket opp flere nye flyselskaper. Den medfølgende konkurransen har ført til rekordlave priser, og selv folk med store familier og vanlige inntekter har nå råd til å fly ganske ofte.

Men så skjer det som visstnok alltid skjer når en stor etablert aktør føler seg "truet" av en ny og mindre aktør: den store senker prisene for å konkurrere ut oppkomlingen. I dette tilfellet har SAS (som nå er slått sammen med Braathen) senket prisene til omtrent samme nivå som Norwegian, og selv om SAS med slike priser flyr med tap, så regner de visstnok med at Norwegian vil gå konk, og da kan SAS igjen utnytte sin monopolsituasjon og heve prisene til gammelt, sosialdemokratisk nivå.

Selvsagt har Konkurransetilsynet uttalt seg, og de har sagt at dersom formålet med SASs lave priser er å konkurrere ut Norwegian, så er dette forbudt og SAS kan bli bøtelagt - SAS kan bli ilagt bøter i milliardklassen.

Men hvordan skal Konkurransetilsynet avgjøre hva som er intensjonen med de prisreduksjoner som SAS gjennomfører? Det kan de ikke gjøre, og derfor blir en bot ilagt SAS kun begrunnet på synsing. DLF mener selvsagt at dette er helt uholdbart.

Vi er tilhengere av fri konkurranse, og dette innbærer at SAS må få lov til å sette sine priser så lavt de måtte ønske, også hvis formålet er å konkurrere ut Norwegian.

Men primært er vi ikke tilhengere av konkurranse, primært er vi tilhengere av frihet. Hvis vi ender opp med kun ett flyselskap, så er det fordi dette på alle vis er effektivt og bra. Men frihet innbærer også at staten ikke skal hindre andre flyselskaper å etablere ruter i Norge. Dersom Norwegian går konk og SAS hever prisene, så vil andre flyselskaper komme til Norge hvis staten ikke hindrer dem. Da vil igjen prisene synke til dagens nivå.

Dessuten kan ikke SAS fly med tap særlig lenge, så slike forsøk på å konkurrere ut nykomlinger ved å gi gavepakker til kundene (som tapsbringende priser er), vil ikke kunne vare. Kun effektivitet hos tilbyderne kan sikre lave priser over tid.

Som sagt er vi primært opptatt av frihet, men frihet fører til effektivitet, og dette inkluderer at prisene er så lave som mulig. Vi er glade for at staten fjernet den beskyttelsen mot konkurranse som SAS hadde i flere ti-år og vi har sett at denne lille liberaliseringen førte til lavere priser. Vi er overbevist om at full frihet fører til lavest mulige priser, at et fritt system er uforenlig med et statlig Konkurransetilsyn, og at alle statlige inngrep fører til høyere priser enn de man ville fått i et fritt marked. All erfaring tyder på at dette er korrekt.