I går skjedde det muligens en forferdelig togulykke i Nord-Korea, et av de siste gjenlevende kommunisttyrannier. (Vi sier at det muligens skjedde en ulykke; kommunistdiktaturer er sjelden villige til å slippe ut nyheter som stiller det i et dårlig lys.) De første rapporter fortalte at det kanskje var så mange som 3000 døde og skadede. I så fall er dette en forferdelig katastrofe.

Men denne tragedien faller inn i et mønster: det skjer mange ulykker over hele verden, men svært få av dem skjer i Vesten. De fleste store ulykker - flykrasj, togulykker, eksplosjoner i kraftanlegg, etc. - skjer i relativt fattige land. Nord-Korea er ekstremt fattig, og befolkningen blir f.eks. stadig rammet av hungersnød. Slik må det gå når produksjonen er organisert på kommunistisk vis. Dette tyder på at det som forhindrer ulykker er velstand.

I et velstående samfunn har man økonomiske ressurser til å sørge for sikkerhet, og det har man ikke i fattigere land. Så hvis man vil øke folks trygghet og sikkerhet, må man ha økonomisk velstand. Og det er kun en ting som kan gi økonomisk velstand, og det er markedsøkonomi.

Vi ønsker at alle mennesker over hele verden skal få ta del i den velstand som nå finnes i Vesten. Men for å få dette til, må landene utenfor Vesten organiseres i samsvar med de prinsipper som markedsøkonomien bygger på: respekt for eiendomsretten, ingen statlig innblanding i folks frivillige handel, et effektivt politi- og rettsapparat som tar seg av de som initierer tvang mot andre. (En slik organisering forutsetter dog en utbredt rasjonalitet i befolkningen.) Denne samfunnsmodellen vil gi økonomisk vekst, og dette vil etter hvert føre til utbredelse av effektive sikkerhetstiltak overalt hvor det er nødvendig.

Det er altså kun en markedsøkonomi som kan gi velstand, og dette er det eneste som kan redusere antall ulykker av den typen som i går skjedde i Nord-Korea.