Ved en frivillig handel vil begge parter tjene på transaksjonen: kunden betaler kr 10, kjøpmannen gir avkall på en flaske brus; den ene jobber i en time, den andre betaler en avtalt timelønn, etc. I alle transaksjoner vil begge de involverte komme bedre ut enn de var før handelen skjedde, og derfor vil alle tjene på slike transaksjoner. Ideen om at ved enhver handel vil én tjene og den andre må derfor nødvendigvis tape - ideen om at frivillig handel er et null-sum-spill - er feil. Ved frivillige handel vil det skapes verdier, og alle involverte vil tjene.

Derfor blir det så feil det som sto på førstesiden av gårsdagens Aftenposten om databoomen i India; "Datageniene er Indias nye vinnere. Nedkjølt og høyt lønnet sitter de i sin flotte høybygg " og "Taperne [er] utenfor, i 42 varmegrader, bærer håndfaste arbeidere stein til IT-klossene som skal bygges".

Aftenposten sier at bygningsarbeiderne er taperne. Men hvorfor er de tapere? Hvorfor har de pga IT-boomen fått det dårligere enn før? Aftenposten stiller ikke dette spørsmålet, fordi da ville det gått opp for enhver at inndelingen i taper og vinnere er feil. Bygningsarbeiderne har det ikke dårligere enn før, og derfor er de ikke tapere. Sannheten er at de ennå ikke er vinnere. Velstandsveksten er ennå ikke nådd frem til dem.

Ved et fritt marked (og vi sier ikke her at India har et fritt marked) vil alle komme bedre ut enn før, men ikke alle vil stige i velstand like raskt. Så det som er riktig er det motsatte av det Aftenposten gjør: det er feil å dele folk inn i vinnere og tapere, det som er korrekt er å de folk inn i de som har vunnet, og de som ennå ikke har vunnet (hvis man med å vinne mener å oppnå en høy levestandard).

De som hele tiden fokuser på det negative vil alltid finne noe å surmule over, og i dette tilfelle surmuler Aftenposten over at det fortsatt er mange fattige igjen i India. Fattigdom har vært menneskehetens svøpe til alle tider, og det er kun kapitalismen som kan løfte folk ut av fattigdommen. Vi gleder oss over alle de som har fått det bedre, og vi håper at stadig flere får høyere velstand. Men en forutsetning for dette er en rasjonell kultur, og da har India svært langt igjen, og stor grad av markedsøkonomi, dvs. kapitalisme.