Kvinner har dessverre blitt diskriminert i størstedelen av menneskehetens historie. Med den individualistiske revolusjon som skjedde i Vesten fra renessansen/opplysningstiden, begynte en utvikling som i dag har ført til at kvinnediskriminering i dag praktisk talt ikke forekommer i Vesten. Men utenfor Vesen, utenfor de områder hvor individualisme og rasjonalitet står relativt sterkt, der er det dessverre annerledes.

Spesielt i de områder som er dominert av islam forekommer fortsatt kvinnediskriminering både i stort omfang og i grotesk form: Kvinner stenes for utroskap, kvinner drepes av nære familiemedlemmer hvis de har vanæret sin familie ved for eksempel å ha en kjæreste som familien ikke godkjenner, osv. Vi siterer fra Amnesty Nytt nr 2 1999: «I 1998 ble det rapportert flere hundre æresdrap i Pakistan, men det reelle tallet er sannsynligvis langt høyere. Disse drapene skjer ofte på basis av rykter om at kvinner har vanæret sin familie. Kvinner blir sjelden gitt mulighet til å forsvare seg mot slike påstander. Tradisjonelt sett er fundamentet for familiens ære basert på at kvinnene ivaretar sin ærbarhet. Det familiære æresbegrepet brukes til å legitimere ekstrem voldsbruk overfor kvinner som våger å kreve de rettigheter de er gitt av både lovverk og religion.» (Amnesty Nytt Nr 2 1999)

Generelt er kvinner i muslimske land betraktet som annenrangs borgere. Vi siterer fra en artikkel i tidsskriftet Babylon nr 2/2003: «Kvinnen blir systematisk holdt bort fra den offentlige sfære i mange [muslimske] land, og har begrenset adgang til utdannelse og yrkesliv. Samtidig dominerer fremdeles primitive, patriarkalske forestillinger i flere land. Saudi-Arabia er et grelt eksempel - der kan ikke kvinnene kjøre bil alene. I andre land, som Jordan, de palestinske områdene og Irak, er såkalte «æresdrap» på kvinner ofte akseptert, i en viss grad til og med av rettsvesenet».

Grunnen til denne kvinneundertrykkelsen er å finne i islam selv: Typisk er følgende sitat fra Koranen: «Menn er kvinners formyndere ... rettskafne kvinner skal være lydige» (4,38). Videre, ifølge islam har i rettssaker kvinners vitneprov mindre verdi. Hvis det skal kunne tilbakevise vitnemål fra menn, må det komme fra dobbelt så mange kvinner som menn. Så hvis en mann voldtar en kvinne og det ikke er noen vitner, så kan han ikke dømmes. I praksis er det ingen straff for å krenke kvinner i muslimske land. Kvinners andel ved arv er halvparten av en manns andel, etc.

Islam er dessverre på fremvekst, og med den følger nødvendigvis kvinneundertrykkelse.

I dag på den internasjonale kvinnedagen vil kvinnesakskvinner demonstrere mot kvinneundertrykking, og vi regner med at de vil legge stor vekt på den kvinneundertrykkelsen som forkommer under islam.