Heldigvis snudde SV i den konkrete saken om Mehmet - SV vil nå allikevel ikke la ham lide pga den bioteknologilov som SV fortsatt er for. Selvsagt vil SV opprette et nytt offentlig byråkrati som skal vurdere unntak fra bioteknologiloven.

Både SV og KrF, som er deres allierte i bioteknologiproblemstillingen, har ideologiske motforestillinger i spørsmål ang. bioteknologi. Begge disse partiene er tilhengere av hhv sosialisme og kristendom, som begge er livsfiendtlige ideologier, og disse partiene står nogenlunde fast på disse ideologiene. Men når vi alle kunne på TV få et inntrykk av det 7-åringen Mehmet måtte igjennom fordi den behandlingen han trengte var forbudt av bioteknologiloven, da var det muligens slik at selv sosialistenes stenhjerter smeltet. De kristne lot seg ikke påvirke; selvsagt, for dem er jo menneskelig lidelse en god ting.

Hva skal vi si om SV? Hva var det som fikk dem til å skifte syn? Var det populisme? Var det medmenneskelighet? Var det det at de ikke tålte å se de praktiske resultater av sin egen politikk? Ikke vet vi, men vi har for n-te gang sett at SVs ideologi er livsfiendtlig, og at de står fast på denne så lenge det er mulig, men også at de er i stand til å gir etter for press.

Vi er i tvil om hva vi foretrekker av disse to alternativer: den som står fast på en livsfiendtlig ideologi (som KrF gjorde), eller de som svikter sin ideologi når dens resultater er opplagt skadelige (som SV i denne saken).

Men det vi kan si med sikkerhet er at DLF aldri vil komme i lignende dilemmaer som SV og KrF, de to andre partiene i Norge som er mest ideologiske: DLFs ideologi er livsfremmende, og vi vil stå fast på denne uansett.