Svenske rekefiskere er rasende på sine norske yrkesbrødre, som de mener dumper reker på det svenske markedet. Problemet er nemlig at svenske fiskere ikke har lov til å selge reker for under kr. 50 pr kilo. Norske fiskere derimot har ingen slike restriksjoner, de kan selge så billig de vil på auksjoner i Sverige. Svenskene mener nordmennene fisker mer reker enn de får avsatt i Norge, derfor dumper de overskuddet i Sverige.

Dette er en klassisk situasjon. Slik går det når politiske reguleringer skal prøve å oppnå et eller annet mål (sikre svenske rekefiskere en minimumsinntekt??)
Hovedregelene er at styringssvikten skaper store uønskede konsekvenser, som ofte overgår det man ønsker å oppnå.

Svenske rekefiskere burde ikke rette sin vrede mot norske fiskere, i stedet burde de rette den mot egne myndigheter som forbyr dem å konkurrerer på pris. Det er lett å forstå at at de er sinte, for dette systemet fungerer klart urettferdig.

Når overivrige politikere mener at politikk står over markedet, og at "politisk vilje" kan ordne opp i forhold som de av en eller annen grunn ikke liker, så får vi alltid slike selvmotsigende løsninger, ofte på grensen til det komiske. Politikerne har markedsført sitt produkt "politisk vilje" med stor iherdighet, men hver gang de ønsker å forme markedet etter eget hode går de på en smell av denne typen.

En velkjent analogi er minstelønninger. En av årsakene til at den store depresjonen i USA ble langvarig var nettopp at Roosevelt fikk innført minstelønnsbestemmelser.

Dette medførte at arbeidstakere ikke fant arbeid til disse lønningene, fordi få var villig til å gå så høyt med sine lønnstilbud. Folk kunne nok fått jobber til lavere lønn, men i likhet med de svenske rekefiskerne måtte de se mulighetene gå forbi seg.

Det store problemet er at politikerne ikke oppfatter at prisdannelsen er
et resultat av samhandling mellom tilbydere og etterspørrere, og at markedet vil bli klarert når prisen når sitt likevektsnivå.

Når man så ikke liker likevektsprisen (=den er for lav for de gruppene de vil "beskytte", dvs. ha stemmer fra) tror man at et politisk vedtak kan få markedet til å justere denne likevektsprisen til gunst for sine favoriserte grupper.

Resultat? Tilbydere av arbeid finner ikke kjøpere til den aktuelle prisen, og rekefiskerne må se at salget går til konkurrenter som ikke er bundet av noen minstepris.

At de aldri lærer!