Har en restaurant rett til å kreve av sine (mannlige) gjester at de har på seg jakke og slips for at det skal kunne slippe inn? Etter vårt syn har den rett til det. DLFs syn er at den som eier en eiendom - i dette tilfellet restauranteieren - har all rett til å sette betingelsene for bruken av eiendommen. Vi tar sterk avstand fra alle lover som legger hindringer i veien for eierens disposisjonsrett.

Tilsvarede gjelder i alle andre tilfeller: en kirke kan kreve at de besøkende dekker til hodet, en moské kan kreve at de besøkende tar av seg sin sko, en bedrift kan kreve at de ansatte bærer uniform, en organisasjon (musikkorps, speiderbevegelsen, Frelsesarmeen, klostre) kan kreve at medlemmene bærer uniform når de er på jobb, osv.

Mao. kleskoden på en eiendom bestemmes av eieren. Dette innebærer selvsagt at det er opp til en bedrift selv å avgjøre om den vil tillate sine ansatte å bære hijab eller ikke.

Hvis A-møbler ønsker at de ansatte ikke skal bære hijab, så har de all rett til dette. Hvis IKEA vil tillate sine ansatte å bære hijab, har de all rett til dette. Den som insisterer på å bruke hijab må finne en jobb hvor arbeidsgiveren godtar dette.

Den tidlige liberalistiske teoretikeren Samuel Pufendorf sa det slik: «Eiendomsrett løser konflikter». Vi er helt enige. Dagens debatt om hijab illustrerer tydelig at konflikter er uløselige uten eiendomsrett.