NRK forteller i dag at i fjor var det rekordmange som søkte hjelp hos Oslo krisesenter. I 2003 var det flere enn 600 kvinner og barn som oppsøkte krisesentre for å unnslippe en truende mann. Antallet i 2003 var 30 % større enn året før.

Det ligger selvsagt en rekke tragiske skjebner bak en slik statistikk, men etter vårt syn er det mest tragiske at alle etablerte miljøer forholder seg til dette problemet på en måte som er stikk motsatt av det man burde. Det man gjør (eller forsøker å gjøre) er å beskytte ofrene. Det man burde gjøre er å uskadeliggjøre gjerningsmennene. Det man burde gjøre er ikke å gjøre det umulig for gjerningsmennene å ramme ofrene ved å isolere ofrene, det man burde gjøre er å hindre gjerningsmennene i å gjøre noe galt. Dette kan skje på en måte: ved å sette gjerningsmennene i fengsle.

Det er dessverre blitt slik at man synes så synd på forbryterne at man ikke vil straffe dem (eller straffer dem meget mildt), og istedenfor å straffe dem setter man reelt sett deres ofre i husarrest.

DLF tar sterk avstand fra denne politikken. Vi mener at kriminelle skal straffes strengt, og vi tar også sterkt avstand fra den politikken som går ut på at måten å redusere kriminalitet på er ved at fredelige mennesker skal beskytte seg. Vi mener at det ikke skal være nødvendig å beskytte seg mot kriminelle (med vakthold, alarmer, krisesentre); alt slik vil bli helt unødvendig dersom kriminelle ble satt i fengsel.