Butikkjeden KIWI blir nå kritisert fordi dens butikker kaster fullt brukbar mat til en verdi av ca én million kroner hver dag.
Grunnen er at kjeden har en garanti som går ut på at det i butikkens hyller ikke skal finnes varer hvis holdbarhetsdato er neste dag. Så hvis en vare er merket holdbar til 12/12, så blir den kastet på ettermiddagen 10/12.
Selvsagt er mange matvarer godt brukbare lenge etter at holdbarhetsdatoen er passert, så KIWI er blitt kritisert for det som fremstilles som en enorm sløsing.
Vi er enige i at dette er sløsing, men vi er ikke enige i at det KIWI gjør er kritikkverdig. Årsaken til denne sløsingen er å finne ikke i det private KIWIs ansvarsløshet, men i offentlige pålegg om å merke varer med holdbarhetsdato.
De fleste forbrukere vil ikke bruke en vare etter at dens holdbarhetsdato er passert. De offentlige reglene for å påføre matvarer slike holdbarhetsdatoer innbærer at en betydelig mengde varer stemples som uholdbare og dermed uspiselige selv om de fullt ut brukbare. Da kan man si at det er sløsing å kaste helt brukbare matvarer.
Grunnen til at fullt brukbare matvarer kastes er da selvfølgelig at de offentlige i stor grad har pålagt matvarebransjen meningsløse regler, regler som også har skadelige effekter.
Vi er selvsagt ikke prinsipielle motstandere av holdbarhetsmerking av matvarer, men vi er imot alle offentlige pålegg om slikt. Offentlige regler er lite fleksible og svært byråkratiske, for å si det forsiktig, og bør erstattes av frivillige ordninger.
Det vil i et fritt marked opprettes private kvalitetskontrollorganer, og disse vil samarbeide frivillig med alle typer produsenter og handelsorganisasjoner, og disse private kontrollorganene vil ha langt mer fleksible ordninger en de som det offentlige står for i dag.
Med slike ordninger vil vi få alle fordelene som dagens ordning innebærer, og vi vil slippe praktisk talt alle ulempene. Og den sløsingen som KIWI og andre selgere i dag må bedrive, en sløsing som er et nødvendig resultat av offentlige pålegg, vil bli kraftig redusert.