Sammenbruddet i forhandlingen om en ny grunnlov for EU kom ikke som noen overraskelse.

EU var opprinnlig (i 1957) syv land, men etter stadige utvidelser er antallet nå 25. EU er en tollunion utad, men innad skal det være det som feilaktig går under navnet fri konkurranse. Denne «frie» konkurransen innebærer ikke at produsenter kan skape og selge uten statlig innblanding, EUs «frie» konkurranse innebærer at alle aktører i markedet skal være underlagt akkurat de samme de samme offentige reguleringer.

Siden offentlig inngrep i økonomien alltid fører til større problemer enn de løser, blir det stadig behov for flere og flere inngrep, og har man et system med offentlig regulering av økonomien, vil etterhvert hele systemet lammes - og dette gjelder både de som omfattes av reguleringene, og de som gir reguleringene.

I forbindelsene med forhandlingene om en ny grunnlov var det klart og tydelig at det var de som skulle forhandle frem den nye grunnloven som ble lammet. Forhandlerne, som altså representerte hele 25 lands regjeringer, klarte ikke å komme frem til enighet.

Hva er da løsningen på denne type problemer? Demokrati betyr at alle skal være med på å bestemme alt, og dette medfører selvsagt at alle prosesser som skal disponere ressurser over tid blir tregere og tregere. Etterhvert vil samfunnet bli nærmest fullstendig statisk, og mens dette skjer vil lovløsheten øke i form av at folk gir blaffen i å følge lovene, jobber svart, smugler, osv. Dette fører til en redusert respakt for lov og rette, og øker selvsagt farene for reell kriminalitet, dvs. innbrudd, tyveri, overfall, ran, svindel og det som verre er.

Hva er så løsningen på dette? Den tidlige rettighetsteoretikeren Samuel Pufendorf sa det slik: «Eiensdomsrett løser konflikter».

Konflikter er alltid av typen: hvordan skal denne eiendommen/eiendelen disponeres? I et demokrati skal flertallet av befolkningen bestemme slikt, og siden befolkningen ved deres representatnter politikerne blander seg opp i flere og flere forhold, vil utviklingen nødvendigvis være slik at beslutningsproseseer vil bli tregere og tregere.

Hvis derimot alt var eid av private, ville det ikke bli noe problem med bruken av einedommer/eiendeler: eieren bestemmer. (I en virkrlig fri økonomi vil også eiendommer etterhvert havne hos de som kan disponere dem mest effektivt. )

Så løsningen på den type problemer som sammenbruddet i EU representerer er å la de som nå kun er formelle eiere få tilbake disposisjonsretten til det de eier.

Full privat eiendomsrett innebærer full frihet, full frihandel, og fullt individuelt ansvar i den forstand at hver enkelt blir fullt ut ansvarlig for sine egne valg. Dette er også den eneste organisering som kan gi et fredelig, harmonisk og velstående samfunn.