Det kaoset som nå hersker omkring overgangen fra P4 til Kanal 4 er et tydelig tegn på de problemer som statlig dirigering fører med seg.

Bakgrunnen er at P4 for et års tid siden mistet retten til å fortsette å sende på de frekvenser de hadde fått tildelt og brukt gjennom flere år; de politiske myndigheter ønsket å overlate de frekvensene P4 hadde innarbeidet til en kanal som var villig til å følge makthavernes ønsker om å sende flere andakter og mere nynorsk.

Myndighetene, ved KrFs kulturminster Svarstad Haugland, bestemte at Kanal 4 (som selskapet da het) skulle få overta P4s frekvenser fra 1/1-2004.

Men P4 ønsket selvfølgelig ikke å gjøre Kanal 4s overtagelse av det som burde vært P4s eiendom så enkel som mulig, så P4 skiftet fra sine gamle til sine nye frekvenser to uker før Kanal 4 skulle begynne sine sendinger. Da ville Kanal 4 ikke kunne overta direkte etter P4, isteden måtte de begynne å opparbeide en «ny» frekvens som hadde være uten sendinger i to uker. Dette vil gjøre overgangen vanskeligere for Kanal 4. Dessuten var navnet på det nye selskapet - Kanal 4 - åpenbart bevisst valgt for å skape forveksling med P4, og P4 gikk til søksmål for å få Kanal 4 til å skifte navn. Selvsagt fikk P4 medhold i retten, og Kanal 4 måtte skifte navn til Kanal 24. Kanal 24 måtte dermed ut med kolossale beløp for å endre reklamekampanjer, logoer, etc.

Vi støtter fullt ut P4s handlinger i denne saken. Det som kulturministeren gjorde mot dem da de mistet konsesjonen var en forbrytelse, selv om det selvsagt var i samsvar med gjeldende lover og regler. Vi setter også pris på den store oppfinnsomhet og sans for timing som P4 har vist for å beskytte seg mot kulturministerens skadelige handlinger.

Og hvis vi hadde hatt et fritt marked med full respekt for eiendomsretten, spesielt P4s eiendomsrett til de frekvenser de har brukt i flere år, ville alle disse problemene vært unngått.