Victor Norman er i hardt vær for tiden. Før vi kommenterer grunnlaget for dette bør vi være klar over bakgrunnen. Det virker som om pressen hele tiden trenger et mobbeobjekt. I de siste måneder har det vært Valgerd Svarstad Haugland, før det var det Torbjørn Jagland, og nå har journalistene kastet seg over Victor Norman. Vi må også huske på at Norman i sine forsøk på å effektivisere statsadministrasjonen har lagt seg ut med sterke krefter, krefter som alle utenfor politikernes harde kjerne sterkt undervurderer kraften i.

Det er dog ingen tvil om at Norman har stilt seg lagelig til for hugg: teambygging med de nærmeste medarbeiderne på Oslos flotteste restauranter betalt av staten, dvs. skattebetalerne; et rundt bord på kontoret - ved et firkantet bord vil noen føle seg sittende på en mindre prominent plass, og dette går ikke an - og skattebetalerne ble pålagt å betale regningen. Det er klart at en sliten statsråd må slappe litt av etter en hard arbeidsdag, og da må Norman selvfølgelig ha et piano i sin leilighet - et piano ble kjøpt inn til kr 28.000 og skattebetalerne ble tvunget til å betale. Videre må en sliten statsråd ha nær kontakt med sine nærmeste, og han ble flyttet til en annen leilighet nærmere hans daværende kjæreste. Også her måtte skattebetalerne betale regningen.

Selvsagt er de beløp som er bruk på disse tingene småpenger. Det som er alvorlig er holdningen som vises overfor folk flest. Statsråder skal ha gode arbeidsbetingelser, selvsagt, men innebærer dette at skattebetalerne skal betale deres middagsutgifter på Feinschmecker og Bagatelle? Innebærer dette at dersom en statsråd ønsker å spille litt piano, så skal et piano kjøpes inn for skattebetalernes penger?

Grunnlovens paragraf 75 sier at "Det tilkommer Storthinget .. :
d. at bevilge de til statsudgifterne fornødne Pengesummer;"

Nå er det ingen i de andre partiene som tar grunnloven på alvor, så det er lite poeng i å påberope seg den, men det står i alle fall at staten skal bruke skattebetalernes penger på nødvendige statsutgifter. De tingene som Norman har brukt penger på kan ikke sies på være nødvendige.

Vi at som gitt at det blir en utskifting i regjeringen i løpet av en ukes tid.

Vi regner dog med at Normans handlinger her er representative for hvordan toppolitikere i dag oppfører seg. Og denne oppførselen viser en maktarroganse og en nedlatenhet for vanlige mennesker som er intet annet enn grotesk. Vi håper at pressen stadig fortsetter å avsløre slike, selv om pressen naturligvis også har sine egne smålige motiver for slike avsløringer.