"Tre av ti politikere voldstruet"

Denne overskriften sto i Aftenposten forleden. Omtrent 30 % av norske politikere har altså opplevet trusler om vold, og for noen har det blitt mer enn trusler: politikere er blitt utsatt for hærverk mot hus eller bil, kjeledyr er blitt drept, etc.

Slikt er selvfølgelig totalt uakseptabelt. De som er skyldige i slike trusler/voldshandlinger bør settes i fengsel. Dessverre er politikerne fra de andre partiene uenige med oss i dette, så også på dette området lager politikerne ris til egen (og dessverre også alle andres) bak ved å være tilhengere av en politikk som i stor grad innebærer at kriminelle skal gå løse. (De lave straffene som forbrytere blir idømt innebærer at kriminelle i stor grad får gå løse).

Men hvorfor blir politikere utsatt for slike ting? Aftenpostens artikkel sier kun at politikere blir utsatt for slike ting av "lone nuts" som er uenige med dem.

Man kan dog se dette fenomenet i sammenheng med den vold og de trusler som ansatte på sosialkontorer blir utsatt for. I mange år har vi sett reportasjer om sinte arbeidsløse/sosialklienter som bokstavelig talt går løs på sine saksbehandlere fordi de ikke får dem hjelp (dvs. den mengde penger) de mener de har krav på.

Vi vil derfor antyde at grunnen til at politikere (og sosialarbeidere) blir utsatt for vold og trusler er at de lover mye til alle: de gir løfter som befolkningen oppfatter som om de lover å gi oss bedre skole, lavere pristigning, høyere pensjoner, lengre ferier, høyere lønn, større trygder, bedre vær*, etc.

Politikerne klarer selvsagt ikke dette, og siden folk da oppfatter det som om de blir fratatt ting de har krav på - politikerne har jo implisitt fortalt dem at de har krav på slikt - blir noen meget forbannet og griper til vold.

Løsningen? Folk bør bli gjort klar over at de ikke har krav på noen fra staten. Folk må innse at statenes eneste oppgave er å beskytte oss mot tyver og andre kriminelle, statens oppgave er ikke å gi oss bedre skole, lavere prisstigning, etc. Det eneste man har krav på er å beholde sitt eget: etter DLFs syn har man kun krav på å beholde sin lønn og å disponere sin eiendom, man har ikke krav på å få noe som er tatt fra andre, slik statlig omfordelingspolitikk består i.

Kun når folk innser dette, vil angrepene mot politikere og sosialarbeidere opphøre. Men også på dette området gjør politikerne det som vil gjøre problemene enda større: de lover mer og mer, og de vil ikke kunne holde det de lover. Sic transit gloria mundi.

*Tiltakene mot "drivhuseffekten".