De fleste kommentatorer fremstiller det som historisk når nå, for første gang, det to selvutnevnte hovedmotstanderne i norsk politikk, Høyre og Ap, nå har inngått forlik om statsbudsjettet.

Et slikt forlik er egentlig den naturligste ting av verden. Høyre og Ap har i alle år vært hjertens enige om alle store saker. At enigheten mellom dem er stor ser vi også av hva endringene i forliket innebærer. Høyre ga (selvsagt) avkall på enkelte bleke skygger av sine hjertesaker, og ble enig med Ap om å flytte ca 5 milliarder kr innenfor det opprinnelige budsjettforslaget, et budsjettforslag som var på ca 600 mrd kr. Forliket innebærer en forandring på ca 0,8%, noe som betyr at Høyre og Ap før forliket var enige om ca 99,2%.

Dette viser i hvor stor grad Høyre og Ap nærmest er fullstendig identiske.

Høyre ga (selvsagt) avkall på skattelettelser, og de ga (like selvsagt) avkall på forslaget om å gjøre det lettere å foreta midlertidige ansettelser. Kompromisset innebærer også at det offentlige skal bruke 1,5 mrd kr mer til det som påståes å være tiltak mot arbeidsledighet. Dette innebærer i praksis at privates etterspørsel etter arbeid vil synke med 1,5 mrd, mens det offentlige vil bruke 1,5 mrd for å sette arbeidsløse på mer eller mindre meningsløse kurs. Resultatet av dette er at arbeidsløsheten vil øke.

Videre vil staten gi 2,2 mrd mer til kommunene, og 1 mrd vil bli brukt til å redusere folks egenadeler ved helserelaterte utgifter. DLF er selvsagt tilhenger av at folk skal ha et mest mulig effektivt og billig tilbud på de tjenester som idag tilbys av kommuner og innenfor helsevesenet, men vi mener også at den eneste måten dette kan skje på er å foreta omfattende privatiseringer. Budsjettforliket innebærer at enda mer penger pumpes inn i et overbyråkratisert offentlig tilbud, og at det tiltaket som virkelig kunne gitt et bedre tilbud - reelle privatiseringer - forbigåes i taushet.

Det som vil skje i årene fremover er at millimeteravstanden som har eksistert mellom Høyre og Ap vil gå over til å bli en avstand som må måles i mikrometer. Mao. hittil har Høyre og Ap opptredt som om de har vært forlovet. Nå har de endelig slått seg sammen fullt og helt som om ekteskap er inngått. Dette er på kort sikt muligens bra for fremtredende tillitsmenn i de to partiene, men det vil være ille for Norges befolkning som må finne seg i stadig høyere skatter, og et stadig mer byråkratisk og ineffektivt tilbud - det offentlige tilbud - på viktige områder som helse og skole. Antagelig vil det nære samarbeid mellom Høyre og Ap fortsette i lang tid fremover, til stor skade for alt som er nyttig og godt i Norge.

Alle de partiene som er representert på Stortinget mener at det kun er det offentlige som kan bruke folks penger på en fornuftig måte, og at private for det meste sløser bort sine egne penger på tant og fjas. Derfor må det offentige ta mest mulig penger fra folk - idag forsyner det offentlige seg med mer enn 70% av det de fleste tjener, og Høyre viser nå i handling at de ønsker at denne andelen skal øke.

DLF mener at det er motsatt: folk bruker sine egne penger på en fornuftig måte, mens det offentlige - som egentlig bruker andres penger - i meget stor grad bruker penger på tant og fjas og på fordeler for politikerne. DLF mener også at enhver har full moralsk rett til å beholde og selv disponere de pengene han eller hun tjener. Dette er et standpunkt vi foreløpig dessverre står helt alene om, og derfor går det også så galt, noe vi dessverre kan se omkring oss hver eneste dag.