I nyhetssendingene i går kunne vi blant annet høre om disse sakene:

- 35 % av alle servitører i Oslo jobber svart

- politiet arresterer flere titalls ulovlige utenlandske arbeidere i Drammen

- lederen for festspillene i Bergen har levd høyt på statsstøtte

Alle tre sakene illustrerer forhold som er meget kritikkverdige, og som man må gjøre alt man kan for å unngå. Men hvordan kan man unngå slikt?

Disse tre sakene illustrerer tre forhold som uunngåelig blir resultatet av den type økonomisk system vi har i Norge (og i alle andre vestlige land).

Det økonomiske system vi tenker på er velferdsstaten, et system som innbærer at alle betaler en del av det de tjener til staten, og så skal staten til gjengjeld gi oss gratis (eller subsidiert) skole, helsevesten, kulturtilbud, pensjonsordninger, etc.

Det som nødvendigvis blir resultatet av et slikt system er et stadig stigende skattenivå. Et annet uunngåelig resultat er at vi får mer og mer byråkrati. Et tredje resultat er at flere og flere lever på penger de ikke tjener inn selv, men har klart å "overtale" politikerne til å gi til seg med en god sak som påskudd, og siden de ikke tjener pengene selv blir de mer ødsle enn de ellers ville ha vært.

Alle disse forhold er illustrert i de tre nevnte sakene.

At servitører jobber svart kommer av at skattenivået er høyt (i dag er det samlede skattenivå i Norge for de med vanlige inntekter innpå 70 %), og at det å ha folk lovlig ansatt innebærer en kolossal papirmølle og et stort skjemavelde. At slikt forekommer så mye i restaurantnæringen kommer av at den er vanskelig å kontrollere.

At folk som er bosatt utenfor Norge jobber ulovlig - "ulovlig jobbing" er egentlig et absurd fenomen - kommer av at for å arbeide i Norge må man ha tillatelse fra myndighetene, og dette er det vanskelig å få siden disse arbeidssøkende konkurrerer med norske arbeidere, og politikerne vil holde seg inne med de norske arbeiderne og deres fagforeninger.

At lederen for festspillene i Bergen bor i en luksusvilla, kun reiser på businiss class og tar inn på luksushoteller, er et uttrykk for at det er lettere å sløse med andres penger enn sine egne. Penger som er bevilget til kultur blir brukt på luksusliv for kulturbyråkrater.

Vi vil selvsagt ikke forsvare ulovligheter, vi er sterke tilhengere av at gjeldende lover og regles skal følges. Men vi er sterkt imot lover og regler og finansieringsordninger som gjør de fleste til lovbrytere når de gjør noe så naturlig som å jobbe. Og vi er imot bevilgningsordninger som innebærer at noen skal kunne leve høyt på andres arbeid, dvs. skattebetalernes arbeid.

Det er slik at dersom staten begynner å foreta inngrep i økonomien, ved å regulere eller ved å bevilge til visse områder, vil slike fenomener som er omtalt her nødvendigvis bli resultatet. Slike forhold vil videre ødelegge respekten for lov og rett, og vil føre til en økende lovløshet, noe som selvsagt er svært skadelig for alle på lang sikt.

Løsningen er å deregulere all frivillig virksomhet, avvikle alle offentlige bevilgninger til alt utenom det offentliges legitime oppgaver, og å la folk i stadig større grad selv få disponere sine eiendommer og sine inntekter, og å holde dem ansvarlige for de valg de foretar. Kun dette vil gi oss et samfunn med frihet, harmoni og velstand. Alt annet vil gi oss fattigdom, lovløshet og anarki, slik de omtalte eksemplene er tegn på.