Idag er det visstnok den internasjonale "Buy Nothing Day". Anti-velstandsorganisasjoner strever idag med å hindre folk i å kjøpe noe for å motvirke "overforbruket" og for å "gi folk bedre tid".

Heldigvis ser folk ut til å gi blaffen i de bakstreverske oppfordringene. Selv tok jeg en tur til nærmeste kjøpesenter for å kjøpe en liten ekstra, ikke-nødvendig glede til meg selv og familien. Det hadde også svært mange andre gjort.

Overforbruk betyr å bruke opp mer enn du har produsert av reserver. Det er et onde, fordi det fører til fattigdom. Men organisasjonene som står bak den kjøpeløse dagen, mener at økonomisk tenkning er et onde. Ja, de er ofte sterke tilhengere av overforbruk såsant det skjer i offentlig regi.

Å gi folk bedre tid er handelens fremste og mest beundringsverdige bivirkning. I dag kjøpte jeg blant annet en pose med 12 smultringer til 30 kr. Jeg bruker ca en halvtime på å tjene 30 kr (etter skatt!), og råvarer til smultringer koster sikkert 10 kr i Rimi. Deretter sparte jeg 3 timer ved å ikke lage smultringer selv, som jeg benyttet til å lage risgrøt, leke med hunden og å motarbeide handelsfiendene ved å skrive dette innlegget.

Handel er den ypperste form for menneskelig samkvem. Folk tilbyr hverandre varer i bytte mot overskuddet av annet arbeid. Både kjøper og selger tjener på dette, hvis ikke blir det ingen handel. Ressursene blir bedre utnyttet, fordi hver enkelt vare kommer mer til nytte hos kjøperen enn hos selgeren. Alle sparer tid, fordi alle kan arbeide med de de kan best. Slik er handelens vesen, og det er moralsk høyverdig.

Jeg tror ikke at dagens arrangører har innsikt i hverken handelens, ressursenes eller moralens vesen.

Inge Simon Thorbjørnsen
Leder i DLF Oslo