NRKs nyhetsending opplyste i morges at SV, KrF, V og Ap i Oslo har vedtatt å legge ned Prinsdal skytebane. Riktignok skal dette skje først om halvannet år, etter at en erstatningsbane er funnet.

Dette er et av de mange tegn på at eiendomsretten i dag nærmest har opphørt å eksistere. Skytebanen var der først, og de som flytter inntil skytebanen har ingen rett til å kreve den nedlagt, selv om den forårsraker støy som plager de innflyttede naboene.

I og med at skytebanen var der først, har skytterne som trener på banen etablert retten til å skyte der, dvs. til å sende skytestøy utover i området.

Eiendomsretten er en grunnlegende rettighet for mennesket. Uten eiendomsrett er ingen frihet mulig, uten eiendomsretten, dvs. hvis alt (eller mye) eies i fellesskap, blir alt disponert av "fellesskapets" valgte ledere, og disse legger vekt på å tilfredsstille sine pressgrupper, ikke på individets rett til å styre sitt liv.

Videre, eiendomsretten er et prinsipp: dersom man gjør unntak i enkelte saker, har man gitt Fanden lillefingeren, og eiendomsrettens betydning vil da bli svakere og svakere. Spesielt tydelig ser vi dette i dag, hvor det finnes enkelte krefter som vi ødelegge eiendomsretten til åndsverk.

De som er motstandere av eiendomsretten har fundamentalt sett ett ønske: å nyte godt av andres arbeid og produksjon uten å yte tilsvarende tilbake.

DLF er urokkelig i sitt forsvar av eiendomsretten, og dette gjelder alt fra den enkeltes disposisjonsrett over sitt hus, sin inntekt, sitt firma, via foreninger og gruppers rett til å disponere sportsarenaer (inkludert skytebaner), og til enhvers rett til å sette betingelser for produksjon, kopiering og salg av de åndsverk de har skapt. (Slike åndsverk beskyttes av copyright og patenter).

Historien viser også klart at de områder hvor eiendomsretten står sterkt, der har man velstand, mens der hvor eiendomsretten står svakt, der har man anarki og kaos og en lav levestandard.

Vi avslutter med følgende sitat fra DLFs prinsipprogram: For å muliggjøre DLFs moralske visjon må samfunnet organiseres slik at individets rettigheter, inkludert eiendomsretten, er absolutte og ukrenkelige. Mennesket må tenke og handle for å opprettholde og fremme sitt liv, og eiendomsretten er retten til å disponere fruktene av sin egen tenkning og handling.

Mennesker har rett til liv, til frihet, til å søke lykken, og til trygghet for sin eiendom. Statens legitimitet oppstår som følge av menneskets behov for beskyttelse av disse rettighetene. Dette er statens eneste legitime funksjon.