Bruddet mellom regjeringen og LO avslører tydelig det spill fagforeninger bedriver.

Bakgrunnen for bruddet i utvalget, som skal utrede en ny lov som skal erstatte alle gjeldende lover som regulerer arbeidslivet, er at regjeringen vil gjøre det noe lettere for arbeidsgivere å ansette folk på en midlertidig basis. Dette vil selvfølgelig føre til flere ansettelser - dersom arbeidsgiveren ikke er juridisk og økonomisk forpliktet til å beholde en ansatt i lang tid når markedet er usikkert, vil dette føre til at det blir lettere for arbeidsgiveren å ansette folk. Dette vil selvsagt føre til flere ansettelser og lavere arbeidsledighet.

LO er imot denne oppmykningen av arbeidslivet. Hvorfor? Kun tre svar er mulige:

1) LO tror at oppmykningen vil føre til høyere arbeidsløshet.

2) LO vil holde folk ute fra arbeidsmarkedet for å opprettholde høyere lønninger for de som allerede er i jobb.

3) LO bruker dette for å lage problemer for regjeringen.

Hvis 1) er korrekt, så viser dette at folk i LO er fullstendig blottet for innsikt i økonomiske årsakssammenhenger.

Hvis 2) er korrekt, så er dette grovt umoralsk. Da lar LO folk gå arbeidsløse for å opprettholde urettmessige økonomiske fordeler for sine medlemmer.

Hvis 3) er korrekt, så ofrer LO de arbeidsløse for å få til et skifte av regjering. Men intet tyder på at en Ap-regjering vil få til lavere arbeidsløshet.

DLFs syn er selvsagt at det ikke må være noen reguleringer av arbeidsmarkedet i det hele tatt. Alle avtaler om lønn og arbeidsbetingelser må avtales mellom arbeidsgiver og arbeidsgivere uten noen tvangsmessig innblanding verken fra staten eller fra fagforeninger. Det ter det eneste som er moralsk, og det er det eneste som vil føre arbeidsledigheten til praktisk talt null.

Regjeringer vil med den foreslåtte oppmykningen ta et dessverre kun mikroskopisk skritt i riktig retning, og dette er en liten forbedring, og dette er bedre enn å la ting være som de er i dag.