Oppfordringer av denne typen blir vi stadig utsatt for: med våre underskrifter blir vi bedt om å være med på å hindre nedleggelse av trikkelinjer, bedrifter, sykehusavdelinger, skoler, etc. Iblant blir vi også bedt om å gå i demonstrasjonstog for lignende saker.

Grunnen til at slike aksjoner forekommer er at det ikke er vi selv som disponerer våre penger.

I dag disponerer politikerne ca 70 % av det vi tjener, og de bruker disse pengene slik de finner best, dvs. slik at de i størst mulig grad tilfredsstiller de sterkeste pressgruppene.

Grunnen til at slike underskriftsaksjoner og demonstrasjonstog blir arrangert er et ønske om å påvirke politikerne til å prioritere annerledes. Slike aksjoner fører sjelden frem, og når de involverte føler at de har en god sak, blir de frustrerte og deres tillit til lov og rett og anstendighet synker. De som setter i gang slike aksjoner har i utgangspunktet en oppfatning om at politikerne er anstendige mennesker som ønsker å gjøre det beste for folk flest. I forbindelse med slike aksjoner finner de ut at dette er feil. Dette fører forståelig nok til øket politikerforakt , men det fører også til øket frustrasjon og misnøye, noe som er meget negativt.

Hvis derimot folk hadde fått beholde sine penger selv, ville slike aksjoner blitt helt unødvendige. Da ville trikken ha overlevd hvis folk hadde benyttet den i stor nok grad, bedriften ville ha overlevd hvis kundene i stor nok grad hadde kjøpt det den produserte, skolen ville ha overlevd hvis folk hadde latt sine barn gå der, sykehusavdelingen ville ha overlevd hvis den hadde hatt pasienter nok, osv.

Hvis folk selv hadde fått beholde det de tjente ville vi hatt et markedsøkonomisk system, og da ville enhver ha brukt pengene han eller hun tjener i samsvar med sine egne prioriteringer. Pressgruppene blir da maktesløse. (Selvsagt kan underskriftsaksjoner og lignende forekomme også i et slikt system, men de er svært sjeldne og mer som kuriositeter å regne).

Dette er også en av de mange grunnene til at et markedsøkonomisk system er det eneste system som vil resultere i et samfunn med harmoni og velstand.