I etikkdiskusjoner dukker iblant følgende spørsmål opp: "Hva burde nasjonalsosialisten Hitler ha gjort dersom han for eksempel i 1944 hadde innsett at han hadde stått for en forferdelig ideologi som hadde ført til at omtrent 50 millioner mennesker hadde mistet livet?" (Merkelig nok brukes de andre store sosialistdiktatorene Lenin, Stalin, Mao og Pol Pot aldri i slike diskusjoner.) De vanligste råd som blir gitt er at Hitler enten burde ha begått selvmord, eller at han burde ha jobbet med veldedig arbeid uten å gjøre noe vesen av seg.

Nå var ikke AKPs ledere på 70-tallet - Steigan, Allern, Øgrim, Knutsen & co - like ille som Hitler. De var heller ikke like ille som sine forbilder Lenin, Stalin, Mao og Pol Pot, men man kan knapt si at de ikke har gjort noe vesen av seg etter at de har måtte innrømme at deres gamle helter, som de helhjertet støttet etter alle kunstens regler, ikke var annet enn banditter, tyranner og massemordere, og at dette var noe de burde ha visst hele tiden. AKPs gamle ledere er i dag alle aktive både i sine nåværende stillinger som professorer og forlagsredaktører etc., og som meget aktive debattanter.

Spørsmålet i den pågående debatten har vært om de støttet folkemord - professor Hagtvedt har i en artikkelserie i Dagbladet visstnok påstått noe slikt. Selvsagt sier de gamle AKP-lederne at de ikke gjorde det - de benekter selvsagt at de var for folkemord, men hva mente de egentlig? AKP gikk inn for "væpna revolusjon". At dette innebærer drap er opplagt. Men massedrap? Trom Øgrim skrev i 1979 (hvis VGs Olav Versto gjengir ham korrekt 1/8) at revolusjonen må "gripe til hardere midler: fengsling, henrettelser, terror for å skremme utbytterne fra å gå til aksjon" og videre: AKP må bruke nødvendige midler som "revolusjonær krig, revolusjonært diktatur og revolusjonær terror". Øgrim var en av AKPs stiftere og partiets fremste ideolog. Dette er selvsagt en oppskrift på det som alle, bortsett fra AKPs daværende ledere, med all rett ville kalle folkemord. At den daværende ledelsen i AKP fortsatt benekter at de støttet folkemord er en bløff som er Göbbels verdig.

At tidligere fremtredende AKPere vil gå til retten fordi de føler seg krenket av Hagtvedts påstander er latterlig, ynkelig og patetisk, og viser vel egentlig kun hva slags papirmennesker de tidligere AKP-lederne er.

Jeg kjøpte boken "Overfallet på Kampuchea " av Steigan m.fl da den kom ut i 1979. Dette er til dels en reisebeskrivelse fra Steigan & cos rundreise i Kambodsja, og de forteller at Kambodsja under Pol Pot nærmest er et lykkeland. Da jeg kjøpte boken tenkte jeg at dette er en bok på nivå med "Zions vises protokoller": masskarene under Pol Pot var et opplagt faktum som man måtte være svært lettlurt og ukritisk for å benekte, og jeg tenkte at "Overfallet på Kampuchea" kunne være nyttig å ha for på et senere tidspunkt å bevise at Steigan & co enten var løgnere eller var grenseløst lettlurte og naive.

DAGENS AKP
Selv om dagens AKP er helt annerledes enn Steigans AKP, er det mange grunnleggende likhetstrekk. At dagens AKPere er like lettlurte og ukritiske som Steigan & co kan man lettest se av de mange leserbrev som dagens AKPere lett får publisert i alle aviser.

De skriver for eksempel om Vietnamkrigen at "et fattig bondefolk slo verdens sterkeste supermakt, USA". Faktum er at Vietnamkrigen var en ren kommunistisk ekspasjonskrig (som Koreakrigen, Kinas okkupasjon av Tibet, Sovjets okkupasjon av Øst-Europa). Og USA ble ikke slått på slagmarken, men ble tvunget i kne av en verdensopinion som rått slukte all den kommunistpropagandaen som ble sendt ut fra Nord-Vietnams allierte Kina og Sovjet, og som USA ikke klarte å gjendrive. Og hvis AKPerne virkelig tror at de kommunistiske geriljabevegelsene rundt omkring i verden virkelig var "frigjøringsbevegelser" så er de også ganske lettlurte. Dette var røverbander finansiert av diktaturene Sovjet eller Cuba.

Dagens AKPere sier at de er kommunister fordi de vil avskaffe sult og fattigdom, og at kapitalismen forårsaker sult. Dette er stikk i strid med fakta. Det land som er fattigst og hvor befolkningen lider mest i dag er det kommunistiske Nord-Korea, som for øvrig en gang var - og kanskje er? - et av AKPs idealer. De rike land, de hvor det er minst fattigdom, er de land som er mest kapitalistiske, f.eks. Hong Kong (før kommunist-Kina overtok). Før overtagelsen flyktet folk fra AKPs ideal Kina, forbi grensevakter som skjøt med skarpt, for å komme til det relativt kapitalistiske Hong Kong for der å kunne arbeide, tjene penger og oppnå velstand. Så, det er de kapitalistiske land som har avskaffet sult og som gir velstand, mens de kommunistiske land kun kan by på fattigdom, unntatt for makteliten, selvsagt. Allikevel vil AKP ha mer kommunisme. (Hvis dagens AKPere til dette sier at de kapitalistiske land er rike fordi de utbytter de fattige land, så har de blitt lurt av en av de nødløgnene Lenin fremsatte for å "redde" Marx’ feilaktige utbyttingsteori).

Kapitalisme er et samfunnssystem hvor staten ikke legger hindringer i veien for produktiv virksomhet, og det er derfor kapitalistiske land er rike. Dagens AKPere tror at dette systemet fører til fattigdom og at rikdom kan oppnåes ved at staten legger hindringer i veien for verdiskapende virksomheter og tvinger folk til å handle annerledes enn de selv ønsker til "fellesskapets beste". Tror de virkelig dette, er de like lettlurte og virkelighetsfjerne som Steigan & co var omkring 1980.

La meg også si at det ikke er grunn til å tvile på at dagens AKP i sin intensjon er demokratiske, og at professor Hagtvedts forslag om at AKP bør legge seg ned er forfeilet. Men dagens AKP er tilhengere av en statsstyrt økonomi, og dette vil ødelegge alle friheter som de nå sier at de er tilhengere av. Hvis staten skal styre økonomien, må de styre aviser, tidsskrifter, trykkerier, forlag og radio- og TV-stasjoner, og da forsvinner ytringsfriheten. Skal staten drive veldedighet og dele ut penger etter kriterier som alder, bosted, antall barn, kort sagt hvis man "skal motta etter behov", vil skattenivået øke og øke, og alle næringsdrivende vil i større og større grad bli lammet av skatter, avgifter, lover, regler og et endeløst byråkrati. (Hørte vi et forslag om lisens for å selge sigaretter?) Etter hvert vil næringsvirksomheten bli lammet eller tvunget under jorden, og svart arbeid og lovløshet vil florere. Dette er omfattende begrunnet hos liberalistiske teoretikere som for eksempel Friedrich von Hayek, Milton Friedman, James Buchanan, George Stigler (disse tar dog feil på en rekke viktige punkter, men de er gode akkurat på dette punktet), Ludwig von Mises og Ayn Rand.

Så selv om dagens AKP i sin intensjon er tilhengere av velstand og de borgerlige friheter, vil deres politikk i praksis føre til fattigdom og diktatur. Og AKPs medlemmer burde bruke noe av den energi de tydeligvis har til å sette seg inn i den meget omfattende litteratur som finnes og som viser dette, spesielt de to sistnevnte forfatterne anbefales.