NRKs nettside forteller at svært mange lokalpolitikere sier nei til gjenvalg. For eksempel i Mosvik kommune sa 14 av de 19 som nå sitter i kommunestyret nei til å bli nominert igjen.

«Kombinasjonen jobb, barn og politikk fører til at svært mange kommunepolitikere takker nei til gjenvalg i september. I Mosvik blir det nesten full utskifting i kommunestyret, der ønsker bare fem av nitten å ta fatt på en ny periode» sier NRK, og dette er sikkert riktig.

Et av kommunestyremedlemmene i Mosvik sier at vervet tar for mye tid: «Den siste fireårsperioden har det gått med minst en kveld i uka til forberedelser og møter, og det er for mye! [I større kommuner går det med langt mer tid enn dette.] Det sier en av de mange som går ut av politikken i Mosvik, 32 år gamle Ole Anders Iversen. Han har mange andre verv i tillegg, samt gård og tre år gamle tvillingar.»

Hva er så løsningen på dette problemet? For å finne løsningen må vi først finne årsaken. Og årsaken til at et verv som medlem i kommunestyret tar så mye tid er at de har for mange saker å gå igjennom. Og hvorfor har de så mange saker å gå igjennom? Det er fordi det offentlige - stat og kommune - nå blander seg bort i alt mulig. Skal man åpne en kiosk, skal man begynne videoutleie, skal man bygge om sitt hus, skal man bygge en garasje på sin egen tomt, skal man starte en bedrift - nesten uansett hva man skal gjøre, så må man ha tillatelse fra det offentlig. Og før man får tillatelsen, skal et stort antall offentlige råd, utvalg og komitéer se på det man skal sette i gang. Dette fører selvsagt til øket arbeid for det offentlige, og kreative mennesker som vil starte en eller annen virksomhet må kaste bort tid i vente på offentlige tillatelser og løyver. Det er de kreative som virkelig skaper verdier, det offentlige legger kun hindringer i veien for kreative mennesker og gjør dem mindre kreative enn de ellers ville ha vært

Løsningen er altså å kraftig redusere alt det som det offentlige nå blander seg bort i. DLF mener at individer skal kunne sette i gang hva de måtte ønske av fredelige virksomheter uten å innhente noen form for tillatelser eller løyver fra det offentlige. Nå er det store problemet ikke at kommunestyrerepresentanter ikke tar gjenvalg, problemet er at kreative mennesker ikke får anledning til å bruke sin kreativitet. Dette gjør at velstanden i Norge blir langt lavere enn den eller ville ha blitt.

Dessuten er det å hindre folk i å bedrive fredelig virksomhet kun mulig ved initiering av tvang, og dette er alltid umoralsk. DLFs syn er at det offentlig kun skal beskytte individer mot tvang. DLF tar sterk avstand fra det vanlige syn at det er legitimt for det offentlige å styre mennesker ved å initiere tvang mot dem.