Eiendomsretten sikrer frihet: på sin egen eiendom kan man gjøre hva man selv vil. På andres eiendom må man ha tillatelse fra eieren uansett hva man skal gjøre. Eiendomsrett sikrer derfor frihet, og kun eiendomsrett sikrer frihet. Sagt på en annen måte: uten eiendomsrett er ingen frihet mulig.
I dag er det ingen ting igjen av eiendomsretten. Selv for de mest elementære ting må man ha tillatelse av myndighetene til å gjøre helt normale ting., Vi tenker ikke på beskatning eller regulering av næringsvirksomhet i form av konsesjons- og løyve-ordninger, som alle er svært skadelige krenkelser av eiendomsretten, vi tenker på noe enda mer elementært. I de siste få dager har vi opplevet to eksempler som viser klare krenkelser av eiendomsretten.
Aftenposten forteller i går at "Etter tyveri av utstyr for 200 000 kroner, vurderte Hi-Fi-Klubben i Oslo å nekte sigøynere adgang. Nå får de allikevel komme inn i butikken Politiet mener [Hi-Fi-Klubben] ville bli rammet av rasismeparagrafen [dersom de nektet sigøynere adgang]".
Det andre eksemeplet er et diskotek som ville nekte menn over 35 å komme inn fordi de glaner på de unge dansende jentene, og at jentene følte dette som ubehagelig. Å nekte menn over 35 ble ansett som diskriminering, og diskoteket gikk visstnok bort fra ordningen.
I begge disse tilfellene ble de som eide eiendommen, og som gjorde sitt beste for å beskytte t sine mest verdifulle kunder, nektet å gjøre det som de mente var riktig. Eierne ble tvunget til å gjøre noe som de mente ville gi sine kunder et dårligere tilbud.
Disse eiernes frihet er med dette grovt krenket: de ville gi sine gode kunder et godt tilbud, men ble tvunget til å øke sannsynligheten for tyverier (som selvsagt må dekkes i økede priser, noe som rammer ærlige kunder) eller de ble tvunget til å utsette unge jenter for glanende menn.
Dette er grove krenkelser av eiendomsretten til de som eier Hi-Fi-Klubben og de som eier diskoteket. Disse eksemplene viser at eiendomsretten er helt forlatt i Norge - her kan man ikke lenger gjøre noe uten at flertallet er enig. Og da er det lite frihet igjen.
DLF er tilhenger av full individuell frihet, og derved er vi tilhengere av eiendomsretten. DLF mener at enhver eier selv har all rett til å bestemme hvem som skal kunne oppholde seg på hans eiendom og hva som skal skje der. Derfor bør enhver forretning eller serveringsetablissement eller dansested selv helt og fullt ha rett til å bestemme hvem de vil slippe inn og hvem de vil holde ute.