En av presidents Bush´s begrunnelser for krigen i Irak var å befri folket i Irak. Irak under Saddam var et grusomt diktatur, og Iraks befolkning hilste derfor, naturlig nok, de amerikanske soldatene med jubel og begeistring da de ankom byene i Irak.

Frihet betyr respekt for eiendomsrett, men dette forutsetter at det finnes et maktapparat som kan håndheve og beskytte eiendomsretten. Saddams styre var tydeligvis så gjennomkorrupt at kort tid etter at krigen begynte hadde samtlige ansatte i Iraks adminstrasjon desertert. Også hele politistyrken var forsvunnet.

Mange av Iraks innbyggere så da sitt snitt til å «ta tilbake» noe av det som Saddams styre hadde tatt fra dem ved å plyndre offentlige bygninger for møbler og annet inventar, malerier, hvitevarer, etc.

Normalt skulle politiet ha hindret dette, men da politiet var forvunnet, og de amerikanske soldatene ikke reagerte på plyndringen, ble anarkiet fullkommet og bander begynte å plyndre alt og alle, inkludert private hjem, sykehus, og museer hvor uvurderlige kunstskatter ble oppbevart.

Det er meget kritikkverdig at den amerikanskledede okkupasjonsstyrken lot dette skje.

Nå kan man si at den USA-ledede koalisjonen besto av soldater og ikke av politi-folk, at motstanden den møtte var overraskende liten og derfor at behovet for å sette inn politistyrker kom langt tidligere enn forutsatt, men det amerikanske forsvaret burde ha taklet denne situasjonen langt bedre enn det har gjort.

Vi regner med at perioden med lovløse tilstander snart er avsluttet, men den skade som er forårsaket de siste tre dager kan vise seg å bli svært ødeleggende for både for Iraks og for verdens fremtid.

President Bush sa at han skulle gi folket i Irak frihet. Det de foreløpig har fått er anarki. Dette er fullstendig uakseptabelt.