I disse dager skal selvangivelsen leveres, og avisene er fulle av tips om hvordan man skal utnytte regelverket for å spare mest mulig skatt. (Også aviser som er tilhengere av øket skatt har slike oppslag om hvordan man skal spare skatt, merkelig nok.)

Få er dog klar over at skattenivået i Norge - hvis man inkluderer direkte skatt, indirekte skatt, avgifter etc. - er på innpå 70 %. Med andre ord: dersom vi tjener 1000 kroner, så forsyner det offentlige seg med innpå 700 av disse.

Det offentlige bruker disse pengene på skoler, veier, sykehus, trygdesystemer, barnehaver, osv.

Nå er det opplagt at det tilbudet vi mottar for disse 70 %-ene er av dårlig kvalitet. Dette er beskrevet i ordtaket "Offentlig fattigdom, privat rikdom", som impliserer at det som er privat er av god kvalitet (eller i hvert fall er det slik at man på den private delen av markedet får det man betaler for, og at det er mulig der å få god kvalitet), og at det som er i den offentlige delen er av dårlig kvalitet.

Til dette problemet finnes to løsningsforslag: Politikerne kan øke skatten enda mer, og bruke de økede inntektene på å bedre det offentlige tilbudet. Dette er den løsningen SV ønsker. Kristin Halvorsen sier i Dagbladet 19/4 at "hun vil gi 800 000 nordmenn økt skatt og kjemper for høyere bensinpriser".

Det andre løsningsforsalget, som er det DLF står for, er at flere oppgaver må flyttes fra offentlig, skattefinansierte sektor, og over på den private sektor hvor folk prioriterer sine egne ressurser.

DLF er av det syn at det er den som tjener pengene som har all moralsk rett til å disponere dem, og at det også er han eller hun som er i stand til å disponere dem best. Derfor bør det meste av det som det offentlige utfører i dag overføres til private.

De andre partiene, med SV, som nå er Norges største parti, i spissen, mener at folk ikke har rett til å bestemme over de pengene de selv tjener, og at politikerne kan styre folks penger bedre enn folk selv kan, og at det offentlige må ta inn enda mer penger for å gi befolkningen et ordentlig tilbud: 70 % er ifølge disse politikerne langt fra nok.

Valget er enkelt, og resultatene kan vi se av historien: der hvor man i stor grad har handlet etter DLFs oppskrift, for eksempel Hong Kong i dens frie periode, eller i Vesten på 1800-tallet, har man hatt frihet og økende velstand. Der hvor man i stor grad har fulgt de andre partienes, og spesielt SVs, oppskrift, som i for eksempel Øst-Europa i perioden mellom ca 1945 og 1990, og i Nord-Korea, der har man undertrykkelse og hungersnød.

Hvorfor går det slik? Det som skaper velstand er produktivt arbeid, og det som i hovedsak får folk til å arbeide, er muligheten til å tjene penger. SV og de andre partiene vil eliminere sammenhengen mellom det å arbeide og det å tjene penger, og dette er en oppskrift på en katastrofe. Som sagt, valget et enkelt, men å velge rett forutsetter at man har en smule kunnskaper og en visse tenke evne. Og den offentlige skolen har dessverre i mange tiår vært slik at de siste tiårs elever - dvs. dagens norske befolkning - nesten ikke har noen av delene.