Det ser nå ut til at en USA-ledet koalisjon av innpå 50 land vil gå til angrep på Irak en av de nærmeste dagene. Formålet er selvfølgelig å avvæpne en farlig tyrann som på alle vis - moralsk, politisk, økonomisk, materielt og militært - i flere tiår har støttet terroristangrep på vesten, og som har tyrannisert sin egen befolkning.

Krigen vil i løpet av kort tid ende med en seier til USA-koalisjonen, og vi håper at den i minst mulig grad rammer sivile. Etter krigen vil Irak bli langt friere enn det er i dag, og la oss håpe at det nye styret i stor grad respekterer individers rettigheter, dvs. at landet får ytringsfrihet og en fri presse, næringsfrihet og frihandel, at innbyggerne får bevegelsesfrihet, at landet får et effektivt politi- og rettsvesen som beskytter individer mot overfall, ran, svindel, etc., at landet får et klart og forutsigbart lovverk, og at ingen fengsles uten etter lov om dom, etc. Vi er dog redde for at det etter krigen vil bli forsøkt å bygge opp en byråkratisk velferdsstat av europeisk mønster. I så fall vil Iraks folk ikke komme til å oppnå den velstand alle mennesker bør få.

Men konflikten Irak/USA viser også at det er et skille i det geografiske vesten: FN (og NATO og EU) er splittet.

FN har siden Gulfkrigen forsøk å avvæpne Saddam Hussein ved gang på gang nærmest enstemmig å vedta kraftigere og kraftigere resolusjoner med krav om at Saddam Hussein skulle ødelegge sine masseødeleggelsesvåpen (dette var et krav til Irak i våpenhvileavtalen etter krigen i 1991). Disse resolusjonene har ikke hatt noen effekt. FN truet hele tiden med å sette makt bak kravene, men selv i dag - etter 12 år med resolusjoner som Irak ikke har etterlevet - er det et flertall av FNs medlemsland som ikke støtter USAs forslag om å sette handling bak ordene og resolusjonene. Egentlig skal man ikke la seg overraske av dette, et flertall av FNs medlemsland er diktaturer, og de vil neppe gjøre alvor av resolusjoner som har som formål å avsette diktatoriske regimer.

Resultatet kan bli at FN sprekker, dvs. at de frie land lager sin egen organisasjon av vestlige land. Men heller ikke de vestlige land står samlet. En rekke land støtter USA i denne konflikten, men andre går imot USA, blant dem Frankrike og Tyskland.

Vi skal ikke her gå inn på dette i detalj, men kun konstatere at vi lever i meget spennende tider. Spenningen knytter seg ikke til resultatet av krigen mellom den USA-ledede koalisjonen og Irak, spenningen knytter seg til hva som vil skje etterpå med FN, med NATO og med EU.

La oss avslutte med å sitere følgende fra DLFs prinsipprogram: «Det er viktig å forebygge krig og terror samt å trygge vår mulighet til fri ferdsel i en fri verden. Dette kan gjøres ved at en internasjonal organisasjon som støtter og respekterer individers rettigheter, disponerer en politi/militær-styrke som kan avsette diktatoriske regimer og utføre arrestasjoner som følge av forbrytelser mot menneskeheten. Slike intervensjoner skal kun skje for å styrke respekten for individets rettigheter.»