Dette er hilsener som vi alle har gitt hverandre den siste uken. Men uttrykket brukes også som en parodi på politikerprat - politikerne prater mye og gjør lite, de lover og lover og holder ingenting av det de lover.

Statsminister Bondevik tok i sin nyttårstale opp problemet mobbing. Det er selvfølgelig forferdelig å bli utsatt for mobbing, og det eneste som kan få slutt på det er å straffe mobberne strengt.

Man kan få inntrykk av at det er dette Bondevik nå tar et initiativ for å gjennomføre. Men han har vært statsminister i flere år og hva har han virkelig gjort med detet problemet i disse årene?

Nettavisen i dag forteller om et av dessverre mange mobbeofre:" Bondevik-regjeringens kamp mot mobbing hjelper ikke Siri Bjerkeseth (17). Etter åtte overfall har politiet henlagt sakene og avslått søknad om voldsalarm.

Nå behandler Politidirektoratet anken i spørsmålet om voldsalarm.
Siden november 2001 har Siri Bjerkeseth (17) blitt terrorisert av en ungdomsgjeng i Oslo. Hun er truet med kniv og pistol, svidd med syre og banket opp. Senest i september ble hun bortført og forsøkt voldtatt.

Men mamma Margrethe Bjerkeseth mener det er politiet som står for det største overgrepet av datteren. Hittil er sju av åtte anmeldte saker henlagt, og politiet har avslått søknad om voldsalarm. Bjerkeseth mener datteren ikke blir trodd."

At det er politiet og de som styrer politiet, politikerne, som står for det største overgrepet er vi enige i. Forbrytere bør straffes, og politikerne fra de andre partiene er for feige til å gjøre noe som nytter med dette store problemet. Om ikke dette er ille nok, så snakker de om at dette er et viktig problem, og lover å gjøre noe for å rette på problemet, men de gjør ingen ting. Dette er intet annet enn hykleri i høyeste potens.

Så derfor er innholdet i alle politikeres løfter om å få redusert kriminaliteten et like tomt ønske som de fleste "godjuloggodtnyttår" vi har hørt de siste dagene.