Førstesiden i dagens Aftenposten inneholder et oppslag om at Gro Harlem Brundtland nå ønsker å ta et initiativ for å bedre forholdene for verdens barn: hun ønsker at det skal settes i gang en dugnad til beste for alle barn.

Men som alle andre initiativ som tar utgangspunkt i en venstreorientert ideologi (he kollektivisme), vil også denne kampanjen ha motsatt resultat av det som er ønsket. En slik kampanje vil gjøre det vanskeligere for barn over hele verden.

Grunnen er at siden ethvert barn selvsagt er resultat v frivillige handlinger fra dets to foreldre, så hviler ansvaret for barnet da kun på disse to foreldrene. Hvis man, som Brundtlands forslag innebærer, sier at ansvaret ligger ikke på foreldrene, men på fellesskapet, vil dette gjøre det lettere for foreldrene å fraskrive seg ansvaret for barnet eller overlate deler av ansvaret til andre. At felleskapsansvar som regel betyr svært lite kan vi se på alle andre områder hvor fellesskapet skal ta ansvar.

Det som kan gjøre forholdene bedre for verdens barn er en holdning om at ethvert individ har det fulle ansvar - både moralsk, politisk, juridisk og økonomisk - for sine egne handlinger, og ikke kan fraskrive seg ansvaret for egne handlinger ved å velte konsekvenser/kostnader over på andre. Harlem Brundtlands forslag vil føre til større ansvarsfraskrivelse, og vil gjøre det vanskeligere for et stort antall barn over hele verden, siden de i enda større grad vil bli sviktet av sine foreldre.

(Og skylden for dette vil selvsagt ikke bli lagt der hvor den hører hjemme, dvs. på kollektivistiske ideer, skylden vil bli lagt på individualistisk ideer. Men det er individualisme som medfører individuelt ansvar, kollektivisme medfører at det er kollektivet, gruppen helheten som har ansvaret - noe som i praksis betyr at ingen har ansvaret.)