Aftenposten forteller idag på sin førsteside at nordmen betaler 213 milliarder kroner i avgifter til staten hvert år. (Av dette utgjør bilavgiftene nesten 33 mrd kr.) I tillegg betaler Ola og Kari tilsammen ca 133 milliarder kroner i skatt på inntekt og formue. (I tillegg til dette igjen kommer skatter og avgifter ti kommunene) Etter DLFs mening burde disse tallene helst vært praktisk talt 0!

Nå er det selvsagt slik at vi får noe igjen for disse pengene: vi får helsevesen, skole, veier, pensjoner og trygder osv., men undersøkelser fra USA viser at dersom man sammenligner kostnadene mellom offentlig produksjon og produksjon på et fritt marked, vil offentlig produksjon koste anslagsvis dobbelt som mye som privat produksjon. Med andre ord: dersom de tjenestene vi nå mottar fra staten, og som hver nordmann i gjennomsnitt betaler nesten kr 80 000 for hvert år, hadde blitt produsert av private, ville de samme tjenester kostet ca kr 40 000 per år.

Så, hvis vi lar private produsere det som staten nå produserer, vil hver nordmann i gjennomsnitt spare ca 40 000 kr per år (eller mer, hvis han ikke ønsker alt det staten nå tvinger på ham: distriktsstøtte, uhjelp, innkjøp av modere kunst, etc.). For en familie på fire blir dette en årlig besparelse på ca 160 000 kr. Altså: vi kan opprettholde samme velstandsnivå som idag, og hver familie kan spare ca kr 160 000 per år.

I betraktningen bør man også ta med at dersom vi får et fritt marked vil et stort antall hindringer for verdiskaping forsvinne, så velstanden vil da bli enda større. Og velstand vil inne nødvendigvis bety mer penger, men kan også betyr at man kan arbeide mindre for samme lønn. Det kan også bety at vi kan effektivisere produksjon, slik at vi kan bruke naturressurser mer effektivt, og redusere forurensning enda mer.

(NB: I beregningen ovenfor er kommunene holdt utenfor. Gjør vi tilsvarende beregninger og tar med kommunesektoren, vil besparelsen bli enda større.)