«Vi skal ta bakmennene» sa en tilsynelatende forarget og bestemt justisminister Odd Einar Dørum på TV-nyhetene igår (saken gjeldt salg av falske pass i forbindelse med menneskesmugling til Norge). Også i andre saker (f.eks. salg av narkotika) er det snakk om å ta bakmennene. Grunnen til at man vil ta bakmennene er at de man får tak i er kun de som selger pass eller narkotika på gaten, og man ønsker ikke å ta disse i noen særlig grad fordi man synes synd på dem - man vil ta de virkelige skurkene, de som tjener store penger, de såkalte bakmennene.

Jeg er en ivrig avisleser, men jeg kan ikke huske at jeg noengang har sett overskriften «Bakmenn tatt». Det virker på meg som om man aldri noen sinne har klart å ta noen bakmenn.

Så, man vil altså ikke straffe de man klarer å ta, man sier til publikum at «vi jobber for å ta de store fiskene», men disser klarer man aldri å ta. Grunnen til at man sier at man skal ta bakmennen er da antagelig at man vil tilsløre det faktum at man ikke ønsker å straffe (i noen vesentlig grad) de småfiskene man klarer å ta. Det at man ikke vil straffe de kriminelle er virkelig et tegn på et samfunn i forfall. En filosof, som jeg riktignok sjelden er enig med, sa det slik «Det samfunn som ikke engang vil straffe sine kriminelle, er dømt til undergang».

Nå er det slik at de konkrete problemene her (salg av narkotika, menneskesmugling) er forårsaket av politisk vanstyre: narkotika bør være tillatt, menneskesmugling er resultat av at staten deler ut gratis penger som er stjålet fra befolkningen, men når disse tingene en gang er forbudt, så burde man straffe lovbryterne, selv om de bare er foran-menn. Og hvis man tar foran-mennen. vil man også ødelegge virksomheten for bak-mennene.