Etter gårsdagens demonstrasjoner kan det være nyttig å foreta en liten oppsummering av og vurdering av demonstrantenes ønsker: De vi slette u-lansdsgjelden, de vil avskaffe kapitalismen, de sier nei til markedstvang, de sier nei til verdensbanens krav om balanserte budsjetter for å gi lån.

La oss gå igjennom disse i tur og orden: Enten styrer individer (og frivillige sammenslutinger) seg selv, eller så styres de av politikere. Det finnes kun disse to alternativene. Det samfunnssystem hvor individer styrer seg selv og handler med det de selv eier, det er kapitalisme/markedsøkonomi. Alternativet et politikerstyring, og dette systemet er sosialisme. Historisk sett har kapitalisme (dessverre aldri ren kapitalisme) alltid ført til velstand, mens sosialisme alltid har ført til fattigdom. En fersk notis i Nettavisen bekrefter dette: «I [det sosialistiske]Nord-Korea spiser folk gress [på grunn av matmangel], mens i det [noenlunde] kapitalistiske Sør-Korea feirer man fremgangen i fotball-VM». Demonstrantene vil altså avskaffe kapitalismen som gir velstand, og innføre sosialismen, som fører til sult og fattigdom.

Demonstrantene vil altså erstatte individuell frihet med politikerstyring. Men u-lands-gjelden er et resultat av politikerstyring: politikere i i-land har gitt lån (direkte, eller ved å gi garantier til private långivere) til u-land, dvs. til politikere i u-land. Disse lånene er gitt uten grundig kredittvurdering, noe private banker som lånte ut sine egne penger, ville ha foretatt. U-lands-gjelden er derved et resultat av at politikere, og ikke bankfolk, har gitt lån. Demonstrantene vil øke politikerne muligheter til å gi lån, og fjerne private banker.

Og hvem skal betale u-lands-gjelden? Det er riktig at pengene i alt for stor grad er sløst bort, noe som vanligvis skjer når politikerne får hånd om folks penger, men hvis gjelden må betales er det skattebetalerne i u-landene som må betale, hvis den ettergis er det skattebetalerne i i-landene som må betale.

Kapitalisme/markedsøkonomi er frihandel: i dette systemet skjer alt samkvem og all handel mellom mennesker frivillig. Alternativet er politikerstyring, dvs. tvang. Men demonstrantene har lært av George Orwells nytale og sier at marked er tvang, og impliserer med dette at tvang er frihet. Meget snedig.

Og hva innebærer Verdensbankens krav om balanserte budsjetter? Jo, dette innebærer at et land for å få lån må ha sin økonomi i noenlunde orden, dvs. at statsbudsjettet ikke har større utgifter enn inntekter. Demonstrantene synes at dette er et urimelig krav. Hvis disse demonstrantene hadde ledet en bank og gitt lån til folk som hadde større forbruk enn inntekter, ville denne banken gått over ende på meget kort tid.

Hvis vi oppsummerer må vi si at demonstrasjonene viser en kolossal kunnskapsløshet blant deltagerne. Hele demonstrasjonstoget er egentlig en bekreftelse på at de som skal formidle informasjon og kunnskaper - dvs. skolen og pressen - har gjort en meget dårlig jobb.