Overskriften er begynnelsen av et ferskt sitat fra en sentral sentrumspolitiker. Klarer du å gjette hvilken gruppe vedkommende hadde i tankene? Var det de gamle? De unge? De som bor i distriktene? Skoleelevene? Forskerne? Kvinnene? Innvandrerne? De som står i helsekø? De som sogner inn under psykiatrien? Bøndene? Var det studentene? Skoleelevene? Var det lærene? Var det forskerne? Var det de som reiser kollektivt? Var det samene? Var det de som trenger omskolering? Var det lærlingene? Eller var det noen andre som ikke er nevnt i denne korte listen?

La oss før vi forteller hvem det var si at etter vår oppfatning burde enhver forstå at dersom regjeringen pålegges å ta seg av alle, så vil den ikke kunne klare å ta seg godt av noen. Hvis staten/myndighetene skal ta seg av alle vil det bli alt for mange om beinet, og ingen vil få det de mener de bør få/har krav på.

Og hvis regjeringen/staten skal ta seg av noen få, så vil dette føre til stadige krav om at den skal ta seg av nye grupper, og så vil man etter hver komme i en situasjon hvor staten skal ta seg av alle, og den vil da ikke klare å ta seg av noen på en skikkelig måte.

For å ta seg av flere og flere må skatter og avgiftes økes, og dette betyr at økonomien bremses opp. Folk jobber for å tjene penger, og når de får beholde mindre av det de tjener vil de redusere sin arbeidsinnsats – dvs. de vil redusere sin åpne arbeidsinnsats og begynne å jobbe utenfor den ordinære økonomien, dvs. de vil begynne å jobbe svart (dvs. uten å oppgi inntektene til myndighetene) og å bytte vennetjenester (en snekker og en rørlegger jobber for hverandre uten å ta betaling isteden for at de begge kjøper tilsvarende tjenetese som er underlagt moms, skatt og feriepenger).

Mao. stadig økende skatter vil føre til at økonomien ødelegges og til at skattinntektene synker. Dette betyr også at de som regjeringen skal ta seg av får et stadig dårligere tilbud. Medvirkende til dette er at jo flere staten skal ta seg av, jo mer byråkartisk blir systemet, jo flere ønsker å komme seg inn på disse ordningene, jo dyrere blir det og jo mer svindel vil det bli. Dette ødelegger samfunnet.

Så de som ønsker st regjeringen/staten skal ta seg av flere og flere, de er med på å ødelegge samfunnet.

Sitatet vi innledet med er hentet fra lederen i Oslo Venstre (vi hentet det fra NRKs tekst-TV i går) Toril Berge, og den gruppen hun tenkte på var de prostituerte. Som kjent ble det fra nyttår forbudt å kjøpe sex, og dette har ødelagt de prostituertes marked, de har ikke lenger den inntekten de tidligere hadde. Og da mener Berge at staten må hjelpe dem, med penger tatt fra skattebetalerne.

Så isteden for at disse kvinnene få inntekt fra menn som vil ha sex med dem, må vi alle nå være med på å betale over skatteseddelen.

Men tilbake til hovedpoenget. Vi i DLF har et annet syn enn de store partiene på dette området. Vi er imot at regjeringen/staten skal ta seg av noen. Vi mer at statens eneste oppgave er å hindre reell kriminalitet, dvs. at staten kun skal drive politi, rettsapparat og militært forsvar. Loven skal kun inneholde bestemmelser som hindrer reell kriminalitet, dvs. som hindrer initiering av tvang overfor fredelige mennesker.

Vi mener at kun dette kan gi oss et sivilisert, fredelig, fritt, harmonisk og velstående samfunn. Dette er en helt annen type samfunn enn det vi har i dag, og vi ser klart hvor dagens samfunn beveger seg: det kriser i skolen, i helsevesenet, økende kriminalitet og opptøyer, osv.

Et fritt samfunn, derimot, vil ha økende levestandard og vil utvikle seg slik at alle, også de gruppene nevnt innledningsvis, stadig vil få det bedre. Men dette er det altså kun mulig i et fritt samfunn, et samfunn hvor det er private som tar seg av de som trenger hjelp. Hvis man stadig reduserer friheten, slik man gjør med økede skatter og flere reguleringer, vil på sikt alle få det stadig verre, og det er denne utviklingen vi nå dessverre er omkring oss hver eneste dag.