Etter fem måneder og mer enn 8 trillioner (amerikansk angivelse) dollar i statlige stimulansepakker fortsetter USAs økonomi å stupe, og det med stadig større fart.

Hovedgrunnen til dette er at virksomheter venter med å investere for å se hva neste stimulansepakke vil innholde – og derfor vil nedgangen stanse opp når det ikke kommer flere stimulansepakker. Ja, hvis redningspakkene opphører vil det bli konkurser, men så vil bedre virksomheter og bedre ledere ta over det som er av verdi i de virksomhetene som har gått konkurs.

Ellers går Obama inn for kraftige skatteøkninger på alle velstående mennesker, dvs. han går inn for at de som er mest produktive og arbeidsomme og verdifulle skal straffes enda hardere.

Det burde være enkelt å forstå dette må føre til økonomisk nedgang.

Den friske, men noe uvørne kommentatoren Dick Morris beskriver Obamas økonomiske politikk som en ”krig mot velstand”:

”President Lyndon Johnson's administration was known for his War on Poverty. President Obama's will become notable for his War on Prosperity.

We're speaking, of course, of Obama's plans to hike income taxes on the most wealthy 2 or 3 percent of the nation. He's not just raising the top rate to 39.6 percent; he's also disallowing about one-third of top earner's deductions, whether for state and local taxes, charitable contributions, or mortgage interest. This is an effective hike in their taxes by an average of about 20 percent.

And soon the next shoe will drop—he'll announce that he's keeping yet another of his campaign promises: to apply the full payroll tax to all income over $250,000 a year. (Right now, the 15.3 percent Social Security tax only applies to the first $106,800 of income—you neither pay the tax on income above that, nor accumulate added benefit.) For many taxpayers in this bracket, this hike will raise their total taxes by about half.

Finally, he's declaring war on investors by raising the capital gains tax rate to 20 percent….

Here is a president who would rather redistribute income than create wealth. He thinks it more important to grow government than to fight inflation.”

Hvor ille det er i ferd med å gå kan man lett se av grafene som er gjengitt her. http://www.calculatedriskblog.com/2009/02/february-economic-summary-in-graphs.html. Men la oss først komme med en advarsel: disse grafene viser utviklingen i amerikansk økonomi de siste månedene, og det som vises er så ille at vi ber sarte sjeler om å ikke klikke på linken vi oppga; innholdet er for grusomt.

Det som vil bli den konkrete effekten av alt dette er en synkende velstand/økende fattigdom, dvs. at stadig flere mister jobben, får dårligere råd, osv. Dagens Aftenposten innholder faktisk noe om dette: ”Tusenvis av middelklasse-innbyggere forlater New York. Finanskrisen gjør at mange New Yorkere må flytte ut av det som er USAs dyreste by å bo i.”

Obamas økonomiske politikk vil innebære at dette problemet bare vil fortsette, og at det vil bli sterkere. Vi vil ikke unnlate å si at noen elementer av denne politikken – spesielt alle bailouts - begynte under president Bush, og at den mest nærliggende årsak til det som nå skjer er et resultat av den økonomiske politikken som Bush førte og av den pengepolitikkene som sentralbanksjef Alan Greenspan førte. Men Obama gikk til valg på ”change”, og dette er dessverre enda et område hvor Obama viser at hans prat om change bare var tomt prat, han har ikke gått inn for noen forandring på dette området; han har bare fortsatt - og kraftig forsterket - den helt feilaktige politikk som Bush og Greenspan sto for.

Altså, så langt har Obama vært en katastrofe.

Denne kommentaren tar bare meget kort for seg Obamas økonomiske politikk, men vi vil i de neste dagene komme tilbake til andre områder, som f.eks. utenrikspolitikk og energipolitikk, hvor Obama har begynt å sette sine spor. Men det vil vel ikke overraske noen hvis vi røper at vårt syn er at hans politikk også på disse områdene er like ødeleggende som hans økonomiske politikk er.