Det ble i mange år sagt om den legendariske toppbyråkarten i landbruksdepartementet Per Harald Grue at det kun var han og Vårherre som hadde oversikten over alle støttordningene som gjaldt norsk landbruk. Noen år senere kom det beskjed at nå var det kun Grue som hadde oversikten, ordningene var i løpet av få blitt enda mer kompliserte og Vårherre hadde gitt opp.

Vi skal ikke si at det er like vanskelig å ha oversikten over det som de siste tiår har vært gjeldende mht norsk innvandringspolitikk, flyktningepolitikk, bestemmelser om å gi opphold på humanitært grunnlag, etc., men vi sier gjerne at vi ikke har den totale oversikt over alle detaljer som gjelder. Allikevel vil vi si noen ord om MUFerne. MUF står for Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening, men blir av denne gruppen brukt som forkortelse for Menneske Uten Fremtid. Forkortelsen brukes om en gruppe på ca 200 asylsøkere fra Irak. Disse fikk MUF-status for 10 år siden, og har oppholdt seg her i landet idisse 10 årene mens deres søknader om opphold har sirkulert gjennom ulike statlige instanser. Det er nå endelig vedtatt at de skal kastes ut og sendes tilbake til Irak. Vi siterer fra en kronikk i Bergens Tidene:

”ETTER 10 ÅR I NORGE har en gruppe på ca. 190 irakiske asylsøkere fått avslag på sine søknader om oppholdstillatelse, både i UDI og i klageinstansen UNE. Dette til tross for at de i 2006 fikk innvilget opphold på humanitært grunnlag.

Tidligere UDI-direktør Trygve Nordby hevder i et intervju med NRK i går (9. mars) at politisk prestisje er eneste grunn til avslagene. Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen sier at han personlig ikke har noen politisk prestisje i saken. Han forsvarer avgjørelsene med at «det skal være en rettferdig behandling». Det skjer ifølge Andersen ved at forvaltningen behandler sakene «etter de reglene som gjelder». Andersen vet imidlertid like godt som oss at MUF-sakene ikke har vært behandlet etter utlendingslovens vanlige regler, men etter særregler laget i departementet.

Det faktiske forhold er at man har endret spillereglene hver gang denne gruppens saker er blitt behandlet i forvaltningen. Det er i denne forbindelse viktig å presisere at vårt parlamentariske system ikke rokker ved at innholdet i en formell lov gitt av Stortinget ikke kan fravikes av et departement i forskrifts form. I en demokratisk rettsstat er forskrift underordnet lov etter trinnhøydeprinsippet” (sitat slutt).

Vi skal ikke si noe om det politiske spillet, ønsket om å appellere til visse velgergrupper, eller de stadig skiftende reglene som brukes for å innvilge eller avslå søknader om opphold.

Vi tar en prinsipiell vinkling: Hvorfor er det begrensinger på innvandring? Vi burde ha flest mulig innvandrere - og da snakker vi om folk som ønsker å komme hit for å arbeide. Jo flere som arbeider i Norge, jo større blir velstanden for alle.

Dessverre har vi i Norge en organisering av samfunnet som innebærer at folk som oppholder seg her på lovig vis, ikke må arbeide - de kan få alt de trenger av staten. Det er mao. lett for folk som er her å leve uten å jobbe, dvs. det er lett å leve på trygder og andre støtteordninger. Med en slik organisering vil enhver innvandrer ofte bli betraktet som en belastning, og ikke som en ressurs. Det er altså denne ordningen som gjør at det er et utbredt ønske å begrense innvandringen.

DLF er imot denne organiseringen. Vi er ikke tilhengere av velferdsstaten, vi er tilhengere av frihet. Frihet innebærer at folk kan komme hit for å jobbe, mens det ikke vil være noen offentlig ordninger som kan utnyttes.

For å si det igjen: det er velferdsstaten som gjør at staten oppfører seg så umenneskelig overfor mange innvandrere og spesielt overfor MUFerne.

Fra presseomtale har vi inntrykk av at mange av MUFerne fungerer godt i Norge, at de er i jobb og er godt i gang med å skape seg gode og produktive liv. Vi synes det er svært ille at de nå, etter å ha begynt å etablere røtter her, skal rives opp fra sitt arbeid, fra sine venner og fra sine nærmiljøer og kastes ut.

Helt skandaløst er det at noe slik skjer etter at de har vært her i 10 år pga statlig sommel og rot. Dette er umenneskelig. Vårt syn er: la dem bli. Og hvis vi hadde hatt et fritt samfunn og ikke en velferdsstat, ville dette problemet ikke ha kommet opp. Da ville de ha kunne bli i Norge uten at det ville ha vært problematisk i det hele tatt.