Qaradawi og journalistene

Nylig fortalte Aftenposten at den høytstående "egyptiske muslimske lederen Yousuf al-Qaradawi i januar fortalte sine tilhørere at Hitlers fremferd overfor jødene var Guds straff, og at Hitler klarte å sette jødene på plass."

Aftenposten slo dette stort opp over to sider, og fortjener takk for dette, men de slo dette opp som om det var en stor og ny nyhet. Den som kjenner islam vet dog at slike tanker er vanlige hos muslimske ledere i dag.

Qaradawi, som er den ledende ideolog for sunnimuslimer, har tidligere støttet slike ting som henrettelse av homofile, omskjæring, utryddelse av jøder, osv. Det han nå sier om Hitler og Holocaust skulle derfor ikke komme som en overraskelse på noen.

Men hvorfor har ikke journalister skrevet om dette tidligere? Hvorfor har de holdt dette skjult for den norsk allmennheten? Det har tidligere vært anledninger til å fortelle dette. En av de som delegasjonen fra den norske kirke besøkte for å unnskylde publiseringen av Muhammed-tegningene var nettopp Qaradawi, og da burde journalistene som dekket saken på forhånd ha funnet ut hvem denne mannen var. Men det gjorde de åpenbart ikke, eller så lot de være å fortelle det de fant ut. Altså, enten var de udugelige eller så var de uærlige.

En journalists oppgave er å fortelle objektivt om viktige ting som skjer. Dette skal han gjøre uten å la egne preferanser og vurderinger komme i veien for viktige fakta. Når norske prester og biskoper reiser langt for å be om unnskylding for publiseringen av noen karikaturtegninger, så burde journalister ha funnet ut at den som tok i mot unnskyldningene var tilhenger av drap på homofile og av jødeutryddelse. (At prestene som reiste ikke var interessert i eller ikke var i stand til å finne ut noe slikt er bare som man kan forvente.)

Nå ser det ut til at det ofte forekommer at dagens norske journalister utelater visse fakta; det ser ut som om journalistene er politikere som bare forteller det som de tror tjener deres egen sak, og så tier de om det som måtte skade deres egne politiske oppfatninger. Altså, det kan se ut som om norske journalister i stor grad ikke opptrer som journalister, men som propagandister for sine egne personlige politiske synspunkter.

Siden journalister oppfører seg slik så er der ikke overraskende at journalister er betraktet som en svært upålitelig yrkesgruppe (på linje med bruktbilselgere og politikere), at pressen mister respekt, og at de fleste avisene synker i opplag.

Uansett, honnør til Aftenposten som fortalte dette, selv om det var noe som alle som har fulgt med har visst i mange år.
.
.
.
.
.
.
.

Det kommer dessverre ingen kommentar i morgen, torsdag