Når George W. Bush i morgen går av som USAs president gjør han det som en av de minst populære presidenter i USAs historie. Han er så upopulær at det er en viss mulighet at han vil komme til å overta Jimmy Carters plass som den mest udugelige presidenten USA noen gang har hatt. Det er også lett å forstå at han er så upopulær.

Bush hadde ingen sterk visjon om hvorfor han ville bli president – kanskje hovedformålet var å hevne det nederlag som hans far George Bush sr gikk på da han tapte mot Bill Clinton i 1992. Bush jr var ikke spesielt talentfull eller begavet, han var ingen stor retoriker, og han hadde en god porsjon uflaks. Hans sjarm og humor var av en type som ikke alle likte – og når han forsøkte seg på morsomheter av typen "det franske språk har ikke engang et ord for entreprenør" var det mange som trodde at han mente det alvorlig.

Han hadde dog sine meninger og han hadde sine meningers mot - han er ikke en av de mange snu-kapppen-etter-vinden-politiker. Men disse meningene var som regel langt unna det beste i det republikanske partiet, representert ved folk som Barry Goldwater og Ronald Reagan. I motsetning til disse, som la en viss vekt på frihet, var Bush jr en «big-government conservative».

At han hadde uflaks burde enhver kunne innrømmet: angrepene 11. september 2001, orkanen Katrina, finanskrisen – disse tingene kunne skjedd når som helst. En talentfull politiker vil kunne utnytte slike ting på en måte som viser hvor god leder han er og gå ned i historien som "rett man på rett sted til rett tid", men Bush, som som sagt ikke er spesielt talentfull, klarte ikke å utnytte disse hendelsene på en måte som viste at det var format over ham. En del av kritikken mot ham var også urettferdig. Mht Katrina lå ansvaret for tiltakene for å forhindre det som skjedde etter orkanen hos de lokale myndigheter, og de var udugelige, men siden disse var demokrater og ikke republikanere, rettet media kritikken ikke mot dem, men mot republikaneren Bush. Det skal dog sies at Bush håndterte det som skjedde på en klønete måte.

Også mht finanskrisen gjorde Bush alt galt. Han burde ha forsøke å rette på den politikken som førte til krisen, men gjorde det ikke, og han burde ha gått imot alle bailouts. Hn gjorde det motsatte, og var da med på ikke bare å skape krisen, men å gjøre den verre enn den ellers ville ha blitt.

Mht generell politikk gjorde Bush det mest helt galt: han økte statens utgifter kolossalt, han doblet den nasjonale gjelden for å bruke penger på sosiale programmer, han gikk inn for en lov som innebar at visse grupper skulle få sine medisinutgifter dekket av skattebetalerne, han doblet størrelsen på Department of Education, og støtter flere andre omfordelingsprogrammer. Utgifter for å begrense fattigdom økte under Bush med mer enn 50 % (nesten 30 % korrigert for prisstigning) til 3 % av BNP. Han gikk inn for McCain-Feingold, en lov som reduserer ytringsfriheten, han støttet unødvendige begrensinger på forretningsdrift med Sarbanes-Oxley, etc. Bush brukte også betydelige ressurser på å begrense spredning av hiv, aids og malaria i Afrika. Han gikk inn for en palestinsk stat, og han la begrensinger på Israels bruk av militær makt
Alt dette er i fullt samsvar med Bushs ideologi «compassionate conservatism». Pga. dette overlater Bush til sin etterfølger landet i en ganske dårlig tilstand.

Det er dog en ting som de fleste vil knytte til Bush: krigen mot terror, krigen for å frigjøre Afghanistan og Irak. Vi har skrevet mye om dette tidligere og skal ikke gjenta det her, men vi vil kort si at USA hadde all rett til å gå til krig mot det Talibanstyrte Afghanistan og Saddam Husseins Irak. Disse regimene var grusomme tyrannier og de var direkte involvert i terrorangrep mot Vesten og USA. De fortjente å styrtes.

Det ser nå ut til at krigen i Irak var vellykket. USA har vunnet denne krigen. I Afghanistan ser det verre ut, situasjonen der er ikke avklart.

Disse krigene kom etter at USA ble angrepet 11. september 2001. Alle som husker det vet at den dominerende holdning etter disse angrepene var at det ville komme flere angrep. Bush satte seg fore å hindre dette, og det har han klart. Til tross for massiv kritikk sto han fast på sitt, han sto fast på sin måte å føre krigen på. Han sto fast selv om pressen, kongressen, og endog militære ledere ba han om å legge om kursen. Bush sto på sitt (vi tenker da på «the surge» og utnevnelsen av general Petraeus til øverste militære leder for de amerikanske styrkene i Irak), og historien viser klart at det han sto på var riktig.

Vi opprettholder dog den kritikken vi tidligere har rettet mot Bush pga krigen (det rette målet var Iran, ikke Irak, vi er imot nasjonsbygging, vi tar avstand fra bruk av tortur av fanger, vi mener at myndighetene muligens i for stor grad har tillatt overvåking, etc.).

Hvordan vil Bushs ettermæle bli? Vi tror at dersom finanskrisen ikke hadde kommet ville hans ettermele blitt langt bedre enn det nå ser ut til. Og mye avhenger også av hva som skjer under hans etterfølger. Men dette er det for tidlig å si noe om.

Så det er mulig at fremtidige historikere vil dele førsteplassen over USAs mest udugelige presidenter mellom Carter og Bush jr.