I alle år har vi sett ulike typer annonser fra kristne grupper – statskirken, pinsevennene, Frelsesarmeen, osv. Dette har gått greit. Vi har aldri sett at noen har forsøkt å stanse disse ytringene, og det er bra – alle har rett til å ha en tro, og alle har rett til å forsøke å spre denne troen på de måter de måtte ønske (så lenge de gjør det med fredelige midler).

Selv om vi altså har sett en rekke kampanjer for religiøse holdninger har vi aldri ikke sett noen slik kampanje for ateismen. Inntil i disse dager. I London pågår det nå en kampanje hvor en ateistisk gruppe annonserer på de kjente double-decker-bussene. Teksten er “There’s probably[*] no God. Now stop worrying and enjoy your life".

Men har de som er uenige i kampanjen latt den være i fred? Har de svart samme måte som ateister har besvart disse gruppene tidligere kampanjer? Nei, tvert imot; kristne grupper har forsøkt å stanse denne kampanjen. Vi siterer fra en omtale av saken på fritanke.no:

"Stephen Green i den kristne organisasjonen Christian Voice har klaget inn kampanjen for det britiske Advertisin Standards Authority. Han krever kampanjen trukket tilbake fordi den ikke oppfyller kravene til "sannhet" og "solid grunnlag". Det finnes ikke grunnlag for å si at det sannsynligvis ikke finnes noen gud, ifølge Green.

Også tidligere "Religious Affairs Correspondent" for The Times, Clifford Longley, har klaget inn kampanjen. I sitt klagebrev skriver han at utsagnet er "usant og uærlig" og at det er det motsatte utsagnet – "Det er sannsynligvis en gud" – som ville være det ærlige og sanne å si. Han leverer en rekke sitat som skal bevise dette, blant annet om "finjusteringen av naturkonstantene". (sitat slutt).

På et vis er vi ikke overrasket, Religion og annen mystisisme trives kun dersom rasjonelle argumenter og diskusjonsmetoder blir holdt unna. Og det er dette de religiøse forsøker her. De selv har i alle år annonsert og misjonert for sitt syn uten å ha møtt noen motstand fra ateister (de har møtt sterk og ofte voldelig motsand fra andre religiøse som tror på andre guder eller andre tolkninger av den samme gudens påståtte budskap, men dette er konflikter mellom religiøse, ikke mellom ateister og religiøse). De religiøse har fra ateister møtt motstand i form av argumentasjon, men ateister har ikke forsøkt å hindre de religiøse i å ytre seg, ateistene har ikke forøkt å stanse de religiøses annonsekampanjer, etc.

De religiøse vil altså i denne saken true mennesker med en annen overbevisning til å la være å gi uttrykk for dem ved annonser.

Dette viser dessverre at religion er på fremmarsj. Det er ikke bare islam som blir sterkere i Europa, også kristne grupper føler seg sterkere. Dette er ille fordi religioner forfekter verdier og holdninger som ikke er forankret i virkeligheten, ja, som er direkte i strid med de verdier man må ha for å kunne lykkes i virkelighetens verden, og religiøse verdier vil derfor føre til skade og ødeleggelse.

Kampanjen mot buss-reklamene viser også at de kristne ikke er noen alliert i kampen for frihet og mot islam, slik enkelte tror. At mange muslimer ønsker at også ikke-muslimer skal følgje deres lover og regler er opplagt, og at enkelte militante muslimer bruker vold for å presse dette igjennom er like opplagt, men at kristne nå begynner å ta de første skritt inn på samme vei, det er urovekkende.

Vårt syn er at kun dersom rasjonalitet – som ikke er forenlig med religion - dominerer i et samfunn, kan samfunnet være fritt og sivilisert og velstående og harmonisk. (I er fritt samfunn er det religionsfrihet så alle kan tro på hva de måtte ønske, men som sagt, hvis religion blir den dominerende kraft i samfunnet vil ikke friheten kunne vare.) Dersom religion dominerer vil samfunnet være preget av strid, tyranni, undertrykkelse, ufrihet og fattigdom. At religion nå er på fremmarsj er meget urovekkende.
.
.
.
.
.
.

*Vi synes at teksten er noe forsiktig - den burde ikke kun sagt at det sannsynligsvis ikke finnes noen gud. Det er helt trygt å si at det er sikkert at det ikke finnes noen guder. Når man benytter et begrep som "sikker" så forutsetter dette en rasjonell kontekst; det forutsettes at logikkens lover gjelder og at man følger dem. Dersom man følger dem er konklusjonen man kommer frem til sikker, eller kontekstuell sikker.

Innen logikken finnes det en lov som heter "bevisbyrdeprinsippet", og denne innebærer at det er den som fremsetter en påstand (om at noe forholder seg på en bestemt måte) som må begrunne eller bevise at det er slik. (Samme prinsipp gjelder i retten; det er påtalemakten som må begrunne eller bevise at en mistent er skyldig.) Noen rasjonell begrunnelse for at det finnes guder finnes ikke, og derfor kan man med sikkerhet si at det ikke finnes guder.