Det kom frem et poeng i TV2s dokumentar om drapsforsøker på William Nygaard som vi ikke kjente til fra tidligere. Men la oss først fortelle hva saken handler om.

For temmelig nøyaktig 15 år siden det ble avfyrt tre pistolskudd mot forlagssjef William Nygaard mens han var på vei til jobben. Alt tyder på at drapsforsøket hang sammen med at Nygaards forlag hadde utgitt Salman Rushidies roman Sataniske vers, en bok som er blasfemisk i forhold til islam.

Pga bokens blasfemi ble forfatteren dømt til døden av lederen i det islamistiske diktaturet Iran, ayatolla Khomeiny. Regimet utlovet også en stor pengebelønning til den som drepte Rushdie. Dødsdommen omfattet også andre som hadde hatt med utgivelsen av boken å gjøre, inkludert oversettere og forleggere.

To av bokens oversettere ble utsatt for attentat, det ble kastet brannbomber mot flere bokhandlere (dette skjedde også i Norge), og det var store demonstrasjoner mot boken og mot Rushdie i flere storbyer over hele verden.

Noe av det som er mest spesielt ved denne saken er at Rushdie ikke er iraner, han er britisk stasborger. Det som skjedde var altså at et lands statsoverhode utstedte en dødsdom overfor en innbygger i et annet land. Vi har tidligere sagt at dette fra Irans side reelt sett var en krigserklæring, og at alle siviliserte land burde ha svart med å gå til krig mot Iran, men vi skal denne gangen la dette poenget ligge.

Gårsdagens TV2-dokumentar gikk i stor detalj inn på etterforskningen av angrepet mot Nygaard, og det kom frem at politiet hadde gode spor som tydet på at en bestemt person var gjerningsmannen. Denne personen hadde forbindelser til Iran.

Som sagt var politiet godt i gang med etterforskningen, men så ble etterforskningen plutselig stanset, og saken ble henlagt.

Vi vil skyte inn her at Nygaard selv flere ganger har sagt at han er overbevist om at det var Iran som sto bak attentatet, og i programmet bekreftet en talsmann for Irans UD at dødsdommen gjaldt Rushdie og de som hadde hjulpet til med å utgi boken, dvs. at dødsdommen også omfattet Nygaard.

Altså, mye tyder på at dersom etterforskningen hadde fått forsette ville Iran blitt direkte implisert i saken.

Det nye som kom frem i dokumentaren var en velbegrunnet spekulasjon om at det var norske politiske myndigheter som stanset etterforskningen, og at dette skjedde fordi man ville beholde et godt forhold til Iran. Grunnen til dette igjen var at norske myndigheter mente at dette ville gjøre det lettere å få gjennomført fredsavtalen mellom Israel og den muslimske/arabiske siden.

Hvis dette er riktig betyr dette at norske politiske myndigheter - dvs. regjeringen – stanser en etterforskning i en kriminalsak for å holde seg inne med den mistenkte, eller den mistenktes oppdragsgiver.

På en måte er vi ikke overrasket over dette. At politikere er svært opptatt av egen prestisje er ikke en fremmed tanke for oss. At de heller vil skape fred i Midt-Østen enn å få arrestert og dømt en person som avfyrte tre skutt mot en forlegger som var på vei til jobben virker på et vis rimelig. At de kunne tro at de kunne skape fred i Midt-Østen gjennom den såkalte Oslo-prosessen viser at de ikke har noe særlig innsikt i det som skjer.

Men på et vis henger det som skjedde i begge disse sakene sammen. Begge handler om å vise ettergivenhet overfor militant islam: Israels fiende er motivert av islam, og attentatet mot Nygaard var åpenbart motivert av islam.

Så egentlig har det som er skjedd i disse to sakene samme utgangspunkt: begge problemer er forårsaket av et aggressivt islam, og i begge saker har norske myndigheter vært ettergivende overfor den aggressive siden.

Det skal bli interessant å lese hva fremtidens historikere vil skrive om denne saken. (Dette gjelder kun hvis sivilisasjonen overlever, dvs. hvis islam blir slått tilbake. Hvis islam seirer er det opplagt hva historikerne vil skrive.)