Nå er det kommet enda en trussel mot en kunstner fra en militant muslim. "Muslim leader threatens to kill Paul McCartney over Israel gig.

An Islamic militant leader warned that former Beatle Sir Paul McCartney could be the target of suicide bombers unless he cancels his first concert in Israel, reported the British Sunday Express.

The celebrated rock star plans to arrive in Israel as part of a world tour, and give a single concert at Tel Aviv's Park Hayarkon on September 25.

Omar Bakri, an Islamic preacher, said McCartney's decision to perform as part of Israel's 60th anniversary celebrations made him the enemy of Muslims worldwide.

"If he values his life, Mr. McCartney must not come to Israel," Bakri was quoted as saying. "He will not be safe there. The sacrifice operatives will be waiting for him." (Sitat slutt)

Dettw er som kjent ikke den første trusselen som kunstnere er blitt utsatt for fra militante muslimer; fra tidligere kjenner vi dødsdommen mot Salman Rushdie fra 1991, vi kjenner truslene mot de som tegnet og som publiserte karikaturer av Muhammed i Danmark og Norge for et par år siden, vi kjenner truslene mot den svenske tegneren Lars Vilks, og vi vet at en oppsetning av Mozaers opera Idomeno ble tatt av plakaten i Berlin fordi den innholdte en scene hvor Idomeno befinner seg ved siden av de avhuggede hodene til Buddha, Jesus, Poseidon og Muhammed.

At disse truslene nå fortsetter og har pågått i nesten 20 år viser at Vesten ikke har reagert riktig på den. Vi har ytringsfrihet, de som ønsker å ytre seg slik kunstnerne i disse tilfellene har ønsket har all rett til dette, og det er myndighetene oppgave å beskytte dem

Men det har myndigheten ikke gjort. Ingen regjering i Vesten har forsvarte ytringsfriheten slik de burde, i stedet har myndighetene gått terroristenes ærend og bedt de som ønsket å uttrykke seg om å dempe seg - hvis de i det hele tatt ikke har sett en annen vei (slik president Bush sr gjorde da dødsdommen mot Rushdie kom fra Irans regjering).

Hva skulle så myndighetene ha gjort? I tilfellet Rushdie kom det en religiøst begrunnet dødsdom fra lederen i Iran mot en innbygger i et annet land (Rushdie var britisk statsborger). Dette er reelt sett en krigserklæring mot England, og England burde ha svart med krig. Siden England er med i NATO burde dette ha blitt en krig mellom NATO og Iran. Dersom NATO hadde raslet med sablene ville dødsdommen høyst sannsynlig blitt trukket tilbake, og vi ville antagelig ha unngått de siste 20 års terrorangrep mot Vesten – ettergivenhet fører bare til at bøller får blod på tann og blir enda mer ivrige og farlige.

Dersom truslene fremsettes av borgere i eget land bør politiet arrestere den som har fremsatt trusselen – her er det snakk om reelle trusler og slike omfattes ikke av ytringsfriheten; videre bør politiet overvåke miljøer hvor folk som kan finne på å gjennomføre truslene er å finne, og samtidig bør de som ytrer seg få alle den politibeskyttelse som er nødvendig for at de skal kunne drive sin virksomhet i full trygghet.

Vi har liten tro på at myndighetene vil gjøre alt dette. Men vi setter stor pris på de kunstnere, forleggere og redaktører som allikevel sier det de ønsker å si, selv om den beskyttelsen de får fra myndighetene er svak.

Og mht McCartney så regner vi med at han ikke lar seg true til å avlyse sin konsert i Israel.